Utdatert Palestina-politikk

Denne uka er det møte i giverlandsgruppen for Palestina, ledet av Norge. Situasjonen på bakken i Palestina blir stadig mer dramatisk, og FNs spesialkoordinator for Midtøsten, UNSCO, rapporterer at den negative utviklingen truer mulighetene for en tostatsløsning. Det er behov for klare svar og effektive virkemidler, men utenriksminister Børge Brende tviholder på en politikk som har gått ut på dato.

19.04.2016 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 19.04.2016

Av Kathrine Raadim, utlandssjef i Norsk Folkehjelp, og Stein Guldbrandsen, arbeidsutvalgsmedlem i Fagforbundet. Kronikken sto på trykk i Klassekampen 18.04.2016

Vold og drap preger igjen overskriftene i Israel og Palestina. Unge palestinere har utført angrep, blant annet rettet mot sivile. Israelske styrker har drept folk på stedet, og straffet hele landsbyer og familier for disse ugjerningene. Det er dessverre tegn på at situasjonen kan forverres ytterligere. Både israelsk og palestinsk samfunn opplever stadig mer radikalisering. Israelske politikere har uttrykt frykt for at de palestinske selvstyremyndigheter kan bryte sammen. Så lenge okkupasjonen og undertrykkingen vedvarer, vil hverken palestinere eller israelere leve i fred og sikkerhet.

Den dramatiske utviklingen på bakken minner oss på at vi må tenke nytt. Samtidig signaliserer Brende at Norge vil fortsette med den samme, gamle oppskriften man har brukt siden Oslo-avtalen. I årets utenrikspolitiske redegjørelse er det ingen nye løsninger og få klare svar på hvordan Norge skal bidra til en rettferdig løsning i Palestina. Norge skal fortsette å støtte opp om tostatsløsningen og styrke palestinske institusjoner gjennom blant annet formannskapet i giverlandsgruppen. Virkemidler som vil bidra til å legge press på okkupasjonen, blir avvist. Siden Oslo-avtalen har antall bosettere på palestinsk land blitt fordoblet. Fra 2007 til dags dato har Israel innført en streng blokade av Gaza og i samme periode gjennomført tre militære angrep på området, med store sivile tap og materielle skader. Det er vanskelig å forstå hvorfor Brende tror at denne oppskriften vil lykkes nå, etter mange år med kontinuerlig regress. Til og med USA gir signaler om at to-statsløsningen svinner og kritiserer Israels politikk ovenfor palestinere i strengere ordelag. Bosettingsutbyggingen «fører til ærlige spørsmål ved Israels langsiktige intensjoner», sa USAs ambassadør til Israel, Dan Shapiro, tidligere i år.

En måte Norge kan støtte opp om en rettferdig løsning er ved å gjøre okkupasjonen politisk og økonomisk dyrere for Israel. 21 medlemsland i EU har anbefalt næringslivet ikke å samarbeide med de israelske bosettingene, og EU-kommisjonen og USA har understreket at varer fra bosettinger ikke skal merkes med Israel som opprinnelsesland

Ideen om konsekvent å skille mellom Israel og de okkuperte områdene i alt samarbeid med Israel får stadig mer gjennomslag internasjonalt. Dette er både i tråd med staters folkerettslige forpliktelser om ikke å anerkjenne eller støtte opp om folkerettsstridig aktivitet, og det gir klare signaler til Israel om at det har en politisk og økonomisk kostnad å fortsatt okkupere folk og konfiskere land.

Om norske myndigheters mål er å bidra til en tostatsløsning holder ikke den nåværende politikken mål. Vi må gjennom konkrete handlinger vise Israel at okkupasjonen må ta slutt, og at bosettingsutbygging er folkerettsstridig og undergraver muligheten for fred. Brende er klar i sin fordømmelse av Israels bosettinger, og det er positivt. Men denne type fordømmelser har Israel fått før, uten at det har ført til endring. De siste tjue årene har fordømmelser fra det internasjonale samfunnet og forhandlinger mellom partene ikke klart å bremse israelsk bosettingsutbygging på Vestbredden eller oppheve blokaden av Gaza. Sjansen for at Israel tar fordømmelsene på alvor vil øke om vi sikrer at norske myndigheter, næringsliv og organisasjoner ikke støtter opp om folkerettsstridige bosettinger eller annen aktivitet på okkupert land.

Norge skiller seg ut ved å tviholde på en politikk som har gått ut på dato. Brende bør begynne med å følge etter Europa og ta konkrete grep for å bidra til at bosettingene utelukkes fra alt norsk-israelsk samarbeid. Næringslivet bør få klare anbefalinger fra norske myndigheter om å unngå økonomisk samarbeid med bosettingene. I tillegg bør man sikre at varer fra bosettingene er riktig merket. Norge bør også være pådrivere for å få til et importforbud mot bosettervarer i Europa. Dette er noen av flere virkemidler som vil bidra til at Norges fordømmelse av bosettingene gis et reelt innhold. Det kan bli dyrt å la være.