Utdanning – en vei ut av fattigdommen
Fagforbundets Barneby i Huambo gir hjelp til langt flere barn enn de 120 som bor her. For fem år siden overtok Fagforbundets SOS barneby også driften av en skole der 1200 elever får undervisning på skift.
03.11.2015
av
Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 29.12.2015
Fabio Filipe er rektor på Fagforbundets SOS barneby- skole; Cambiote-skolen. Han mener utdanning er mer enn å bli flink i skolefag.
– En elev må også ha kunnskap om hvordan man lever et verdig liv og blir en god samfunnsborger, til tross for fattigdommen, sier Filipe.
Hittil i år har tre av elevene fra Cambiote bestått opptaksprøven til høyskolen i Huambo.
– Min drøm er at noen av elevene mine kommer tilbake til skolen som lærere, smiler rektoren.
Rektor sammen med en ung elev. Han elsker å gå på Cambiote-skolen blant annet fordi han kan lære engelsk og portugisisk der. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)
Brenner for skole
Fabio Filipe er bare 28 år og har vært rektor på SOS – skolen siden han var 23. Da var skolen overtatt av Fagforbundets SOS barneby, renovert og nyåpnet.
Før det var han ansatt i SOS‘ familieprogram, som hjelper de aller mest utsatte familiene i landsbyene rundt barnebyen. Det er familier hvor foreldre er døde, en ektemann har dratt, eller hvor barna er helt forlatt og naboer, storesøsken eller bestemor tar seg av ungene. Som koordinator for hjelpeprogrammet var Filipe ute og besøkte disse familiene. I 2010 søkte han stillingen som rektor ved skolen.
– Jeg har selv universitetsutdanning og det er utdanning som er min lidenskap og hjertesak, forteller han.
Nabohjelp
– På Cambiote står kvalitet i undervisningen sentralt. Problemet i angolanske skoler er at politiske interesser er viktigere enn kvalitet. Myndighetene vil bare se et stort elevantall i skolen. De bryr seg ikke om hvor mange elever det er i hver klasse og hva de lærer, sier Filipe.
Naboskolen, Tchicassa-skolen, er en offentlig skole. Her er det femti til hundre elever i hver klasse, og for få klasserom og lærere. Som god nabo hjelper Fagforbundets barneby også denne skolen. Tre vannposter er montert i skolegården, det er bygget toaletter og kjøpt inn pulter.
Rektor Filipe tilbyr også Tchicassa-lærerne kurs og etterutdanning. Begge skolene har i dag ca 1200 elever. På grunn av plassmangel går elvene to-skift. For fem år siden var skolene ganske like. I dag er det et hav av forskjell mellom Tchicassaskolen og Cambioteskolen.
– Vi ønsker også å fylle klassene så langt vi kan. Behovet er enormt. Vi opplever det samme presset fra myndighetene om å ta inn flere elever og fra desperate foreldre som gråter for at vi skal ta inn barnet deres. Myndighetene konfronterer oss med at det er mengder av barn i Angola som er uten skolegang, så hvorfor har vi bare ha 35 elever i klassen? Det er tøft for oss å holde på prinsippene våre, men vi kompromisser aldri med kvaliteten, sier Fabio Filipe.
Her får skolebarna på Tchicassa-skolen vann i skolegården for første gang. Til stor jubel. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)
Livskunnskap
For den unge rektoren betyr kvalitet at eleven når målet sitt, både når det gjelder kunnskap om livet og boklig lærdom.
– Lærerne ved Cambiote er ikke bare opptatt av skolefagene, men også at eleven blir et bra menneske for samfunnet. Utdanning er veien til jobb og ut av fattigdommen. Vi ser på eleven, ikke bare som en som skal lære å lese og skrive, men en som skal ha nødvendig kunnskap for å kunne skape seg et verdig liv. Kunnskap og verdier – det gir kvalitet, sier Filipe.
Han understreker at for å få dette til trengs god ledelse og administrasjon, sammen med gode lærerne, gode lærebøker og en god skolebygning.
Nytt av året er at skolen har åpnet et bibliotek. Foreløpig med 548 bøker. Barna elsker biblioteket og skal få lov å låne bøker med seg hjem, så fort et system for utlån er på plass.
– De som kan lese, leser sjøl, men jeg bruker også å lese høyt for dem som ikke kan lese, forteller Fabio Filipe.
Rekruttering
Myndighetene i Angola bestemmer hvilken skole nyutdannede lærere skal jobbe på. Skolens rektor kan si nei takk, men da får de ikke tilsendt flere lærere.
– Vi må si ja, men så lager vi heller et opplæringsprogram for de nye lærerne. Vi ber dem å forberede en time og ser da hva de trenger av kunnskap for å kunne gjøre en god jobb i vår skole.
Spesiallærere rekrutterer Cambiote selv, og lønna betales av SOS. Lærere i musikk, sying, dataopplæring, engelskundervisning og sport er fag Cambiote har, som de fleste andre skolene i landet ikke har.
Skitne
Mange av barna på Cambiote kommer fra Fagforbundets SOS barneby, men de fleste kommer fra landsbyene rundt. Landsbyene er fattigslige. Det er ofte langt å gå til nærmeste vannpost. Barna som leker rundt i støvet er skitne. Men på skolen ser barna rene ut.
– Du skulle ha vært her for to-tre år siden. Lufta og lukta i klasserommene var ikke bra. Vi gir barna opplæring i hvordan de kan holde seg rene. Hvert år har vi tre store møter med elevenes omsorgspersoner. Der lærer vi dem hvordan og hvorfor de skal holde barna rene. Nå kommer barna på skolen litt renere enn tidligere, forteller rektor.
Sultne
Elevene kommer fra svært fattige kår, og de kommer ofte på skolen uten å ha spist.
– Vi har hatt noen møter med myndighetene. De har et matprogram for skolene, men det er færre enn fem prosent av skolene som er involvert. Familiene er fattige og det ligger heller ikke i vår kultur å spise frokost. Vi oppfordrer likevel foreldrene til å gi barna for eksempel en frukt, før de kommer på skolen, sier Filipe.
Ifølge Felipe lever barna som regel med en voksen, som går på jobb før barna står opp. Mange av barna tar også vare på andre barn. Derfor lærer elevene både hygiene og matlaging på skolen, og hva de må passe på når de skal håndtere ild.
Rene og mette barn er et kriterium for at barna kan lære. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)
Spesielle behov
– Vi har ikke barn på denne skolen med fysiske handikap. Noen er svaksynte og hører dårlig, men ingen er helt døve eller blinde. Enkelte som har problemer med beina, hjelper vi med transport. Det hadde vært veldig bra om vi hadde hatt en spesialskole her, sier han.
På begynnelsen av hvert år blir læreren kjent med hvert enkelt barn, og bakgrunn og spesielle behov kartlegges. Mange er uten foreldre og lever med en storesøster, tante, nabo eller en bestemor. Det er ikke uvanlig med minst 10 barn i hver familie.
– I skolen oppfordrer vi lærerne til å lære seg noe psykologi og om sosiale ferdigheter. Lærerne er oppmerksomme på de barna som er stille, triste og utenfor leken. De diskuterer med kollegene sine og vi hjelper hverandre, forteller Filipe.
Cambiote samarbeider også med familieprogrammet til SOS. Det betyr at familiene til de barna som har det ekstra vanskelig på skolen, kan besøkes av SOS.
Denne unge mora har fått sykurs på Cambiote-skolen. Hun forsørger seg selv, to egne barn og ei søster på ni år. Hun har bygd sitt eget hus, med hjelp fra Fagforbundet til å få lagt tak på huset. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)
Trygt
– Vi har et flott og sterkt team av lærere nå. Det er fantastisk å jobbe med så flinke, dedikerte lærere, sier Filipe.
Sammenliknet med resten av Angola er de privilegerte ved Cambiote. Ifølge rektoren utvikles skolen med et åpent sinn og de ansatte føler seg frie til å tenke utenfor de rammene andre skoler har.
– Har du ideer og planer, og så får penger til å sette dette ut i livet, blir du lykkelig. Dersom du har mange ideer, men ingen penger og ingen som tror på deg, da blir du frustrert. Jeg er en lykkelig mann, sier rektor Fabio Filipe.
Fakta om SOS-skolen i Huambo:
Fagforbundets SOS Barneby åpnet Cambiote-skolen i 2010. Fabio Filipe ble ansatt som rektor, 23 år gammel. I 2010 var det 596 elever, i 2015 er det 1205. Elevene er fra Fagforbundets SOS barneby,SOS familieprogram for spesielt utsatte barn og fra landsbyene rundt barnebyen.
I Fagforbundets SOS Barneby bor det nå 120 barn og 454 barn i landsbyene får hjelp av familieprogrammet. Mer enn 60 prosent av befolkningen kan ikke lese og skrive. I Huambo-området antar man at det er rundt 90 000 barn uten skoletilbud