- Fortsett kampen for at Norge skal anerkjenne Palestina!

Oppfordringen kommer fra Mahmoud Hamada, programkoordinator på Norsk Folkehjelps kontor i Gaza. Oppfordringen går til Fagforbundet og forbundets tillitsvalgte. Hamada har vært delaktig i Fagforbundets samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp fra 2009. Hamada understreker at vårt politiske samarbeid er ikke bare svært viktig for de lokale palestinske organisasjonene som Fagforbundet støtter, men også for den enkelte palestiner.

01.09.2015 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 03.09.2015

- Vi palestinere trenger støttespillere som Fagforbundet som ikke bare gir fiskerne fiskenett for at vi skal ha noe å fiske med, men går rett til kjernen av problemet, nemlig at vi trenger retten til å fiske i eget farvann og at Israel må respekterer Oslo-avtalen hvor grensen ble satt til 20 nautiske mil. Vi vil produsere mat til befolkning vår, leve frie liv og ikke være evigvarende avhengig av internasjonal bistand. Fagforbundet har i flere år satt press på den norske regjeringen for at Norge skal anerkjenne Palestina, at Israels blokade av Gaza må oppheves og at folkeretten må respekteres.  Vi takker dere for at dere har dette engasjementet og oppfordrer dere til å ikke gi opp,  sier Mahmoud Hamada.

 

Enormt antall flyktninger i Gaza 

Hamada er i Oslo og i dag var han en av innlederne på Norsk Folkehjelps frokostmøte Hvor flykter de fra?

Gaza har en befolkning på rundt 1,8 millioner, og av disse er  over 1,26 millioner flyktninger fra 1948 og 1967.  Det finnes 8 flyktningleirer, men mange flyktninger lever utenfor leirene. Palestinske flyktninger skiller seg ut fra alle andre flyktninger ved at de ikke faller inn under FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). UNRWA er finansiert ved frivillige donasjoner fra medlemslandene og har vært underfinansiert gjennom flere år. Underskuddet for 2015 er på 110 millioner USD.

Over en halv million palestinere måtte flykte fra sine hjem under krigen i  fjor sommer.

 

Den humanitære situasjonen blir stadig verre

Israels krigføring mot Gaza i  2014 var svært brutal både  i forhold til antall drepte og skadde og med hensyn til materielle skader.  19 000 private boliger ble skadet og av disse ble 12 000 lagt helt i grus, rundt 100 000 ble hjemløse.  Ikke et eneste hjem som ble totalskadd har blitt gjenoppbygd, kun 2000 boliger med mindre skader har blitt reparert.

11 skoler og universiteter ble fullstendig ødelagt og 253 skadet.  Ødeleggelsene berører 559.000 elever og studenter. 

81 sykehus og klinikker ble jevnet med jorda eller skadet. Offentlige bygninger,  Gazas eneste kraftverk, moskeer, fabrikker, jordbruksområder og drivhus har lidd samme skjebne. 35.000 meter med rørledninger ble skadet eller ødelagt. 20.000 mennesker har fortsatt ikke tilgang til vann og avløpsnett.  90  millioner liter kloakk renner rett ut sjøen hver eneste dag.  Elektrisitet finnes kun deler av døgnet.

Israels blokade har satt en stopp for oppbyggingen av Gaza fra første stund.  Kun små mengder av byggematerialer slipper inn. Riktignok er det siste anslaget på hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge siste krigs ødeleggelser sunket med noen få år.

UNRWA anslår at det vi ta hele 17 år, og da er det ikke snakk om gjenoppbygging av ødeleggelsene fra krigene i 2008/2009 og 2012.  Israel har ansvar for å oppheve den folkerettsstridige blokaden, men noe av forsinkelsene skyldes splittelsen mellom palestinske partier.  De palestinske myndighetene på Vestbredden (PA) og Hamas i Gaza har ikke klart å samarbeide om gjenoppbyggingen og har fremdeles mistillit til hverandre. 

Den erfarne programkoordinatoren Hamada mener at Norge har gode muligheter til å påvirke forsoningen mellom partiene og ber også Fagforbundet bidra til at Norge spiller en viktig rolle videre. 

- Den interne politiske splittelsen skaper store problemer for palestinerne.  Vi ser at spesielt ungdomsprosjektene  til General Union for Cultural Centres (GUCC) som Fagforbundet støtter i Gaza har en positiv  virkning ved å bringe ungdommer fra forskjellige partier sammen og samarbeide for første gang. Demokratibygging er hovedpilaren i Norsk Folkehjelps prosjekter  og vi ser etter samarbeidspartnere som vil satse langsiktig og ikke bare har fokus på nødhjelp.

  

Skolebarna rammet

Mange av FN-skolene i Gaza har vært fylt av hjemløse, men i sommer ble skolene tømt. Noen flyttet hjem til ruinene og bor nå i provisoriske telt, andre har flyttet inn til slektninger og andre igjen har leid husrom og har fått garanti for å få dekket to måneders husleie av UNRWA. Skolene ble gjort klare til skolestart nå i høst.

Men krigens konsekvenser stopper ikke når bombene slutter å falle. Krigen i fjor sommer har ført til at UNRWAs hardt pressede budsjetter har blitt skrapt. FN-organisasjonen varslet at dersom de ikke fikk inn flere midler, så måtte skolene stenge ved skolestart.  240 000 barn ville møte stengte dører.

Like før skolestart ble foreldrene varslet om at skolene ville ha åpne etter ferien som normalt, men elevantallet ville øke til 50 elever per klasse og med en lærer i hver klasse, og antall lærere totalt ville bli redusert.  Forståelig nok er dette i praksis et skrekkscenario både for elevene, foreldrene og lærerne. Ungene er traumatiserte etter krigen (og krigene før denne) og mange har store atferdsproblemer og konsentrasjonsvansker,  kvalitet på læringen vil reduserer dramatisk ved overfylte klasserom, og lærere som mister jobben vil gå rett i en økonomisk krise som rammer hele familien.  Arbeidsledigheten i Gaza er på hele 43 prosent, og muligheten til å få annet arbeid er minimale.

Lærerne og de administrativt ansatte i UNRWA gikk derfor til streik, og ungene kom seg ikke på skolen som de hadde gledet seg til.

-  Datteren min skal begynne i første klasse og har gledet seg i hele sommer til å begynne på skolen. Hun har vært fortvilet, skuffet og sint for at det ikke ble skolestart som forventet nå 24. august, forteller Mahmoud Hamada.

I går kom imidlertid den gode nyheten. UNRWA har lagt planene på is, barna har hatt sin første skoledag. Mahmoud har pratet med datteren sin som gledesstrålende kunne fortelle at nå kan også hun endelig få gå på skolen. Det har derimot ikke kommet noen endelig løsning på den finansielle krisen og skolene, så nå krysser alle fingrene for at ungene skal slippe å lide mer.

 

Faktatall er hentet fra UNRWA.