Unge har tro på unge i palestinske flyktningleirer

Hilde Bernhardsen (f.v.), Hanin Al Hamad, Turid Granum, Eddie Whyte, Stein Guldbrandsen, Lynette Frøyhov, Olav Bjørseth Aannerud, Mohamad Al Chami, Are Stranden, Yasmin Salameh, Ahmad Mohssen Kaddoura og Anne Kristin Førde. (Foto: Ingunn Eriksen)

Fagforbundet fikk i dag besøk av fire palestinske flyktninger i Libanon knyttet til Ungdom Kan-prosjektet som forbundet støtter gjennom Norsk Folkehjelp.

15.06.2015 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 15.06.2015

Tre av de fire er prosjektkoordinatorer i hver sin flyktningleir, og de ga Fagforbundets Palestina-ambassadører en nyttig innføring i både prosjektet og situasjonen i Libanon.

De unge har et brennende ønske, krav og også en rett til å returnere - men er født ureturnerbare. En håpløs og fastlåst situasjon. Men utfordringene slutter ikke der. Palestinske flyktninger er de eneste flyktningene i verden som ikke er omfattet av mandatet til FNs høykommisjonær for flyktninger (UNHCR), men de er omfattet av FNs hjelpeorganisasjon for palestinere (UNRWA). I utgangspunktet kan de se ut som de har samme rettigheter som andre flyktninger, men slik er ikke realitetet. I motsetning til UNHCR er UNRWA finansiert av frivillige donasjoner fra FN-landene. UNRWA har vært underfinansiert nærmest fra starten av samtidig som nye palestinske generasjoner fødes som flyktninger uten et land å returnere til. I Libanon har palestinerne en ekstra utfordring ettersom Libanon er en av de få landene i verden som ikke har undertegnet flyktningkonvensjonen. Resultatet er at flyktningene blir dermed diskriminert ved at de ikke får arbeide i svært mange yrker og heller ikke eie eiendom.

Palestinsk-syriske flyktninger blir diskriminert i forhold til syriske flyktninger, og leirene som allerede har vært overfylte til det uansvarlige har fått enda flere å ta vare på. Midlene har derimot ikke økt i samme takt, tilbudene blir redusert, elevtallet på skolen blir økt til femti per klasserom og det finnes knapt legetilbud i leirene.

Hanin, Mohamad, Ahmad og Yasmin takket Fagforbundet for støtten og kunne fortelle hvor mye det betyr for ungdommen og unge voksne ikke bare i kroner og øre, men også vissheten om at de ikke er helt glemt av verden.

- Det eneste vi ønsker å kunne leve med verdighet til dagen vil kan returnere til landet vårt, avslutter Hanin Al Hamad.