Vil bli minerydder

I 2002 ble det fred i Angola, våpnene ble lagt ned, men kampen mot ueksploderte miner fortsetter hver dag og i mange år framover. Det tar tid å rydde opp etter den 27 år lange borgerkrigen. Over 80 000 har blitt drept og lemlestet som følge av miner og eksplosiver, og fremdeles hemmer de utviklingen i landet, skaper frykt og forårsaker ulykker.

29.05.2015 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 29.05.2015

Huambo, provinsen hvor Fagforbundets SOS-barneby ligger, er en av provinsene hvor de hardeste kampene ble utkjempet i årene fra 1975-2002, og har derfor vært tett minebelagt. I 2009, året før barnebyen ble offisielt åpnet, ble det fjernet 64.380 landminer i provinsene Huambo, Bie, Benguela og Cuando Cubango. Den første delegasjonen fra Fagforbundet som kom til Huambo kan fortelle om dårlige veier og manglende veier med vaiende røde flagg til advarsel om ueksploderte landminer en kort liten meter fra dem mil etter mil.

Området rundt Fagforbundets barnebyen har vært helt trygg for miner i flere år år nå. Men mens flere av ungene i familiehuset drømmer om å bli ingeniører og lærere, så er det en gutt her som bærer på en helt spesiell yrkesdrøm.  Gutten heter Agmari og er 12 år.  Han vil bli minerydder.  Men ikke nok med det, han vil som mange andre bli fotballspiller, like god som forbildet Ronaldo.

– På grunn av alle minene etter borgerkrigen er det vanskelig å finne gode steder for å spille fotball, og jeg vil bli en god fotballspiller. Det er store byer og områder som fortsatt har mange miner og jeg vil være med å fjerne minene så vi igjen kan spille fotball over hele Angola! forteller Agmari.

Vi ønsker all lykke med både fotballen og den viktige drømmen om en jobb som kan skape en forskjell i angolaneres liv. Vi takker også de lokalt ansatte i Fagforbundets barneby som gir ungene våre et trygt liv slik at drømmer kan drømmes og realiseres.

Se film om Angolas borgerkrig og minerydding.