Retten til å fø egen befolkning

I Gaza forhindrer Israel bønder til å dyrke jorda si og fiskere til å fiske i farvannene sine. Okkupasjonsmakten har skapt en økonomisk krise verden knapt har sett maken til. Gjennom blokaden og krigene i 2008, 2012 og 2014 har Israel fått presset Gazas matproduksjon og økonomi ned i knestående.

13.05.2015 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 14.05.2015

Jordbruksarealer ligger brakk

Det palestinske landbruksdepartementet anslår at krigen i sommer påførte landbrukssektoren et tap på $ 550 000 i direkte og indirekte skader. Infrastruktur og 30 prosent av jordbruksarealene ble bombet i løpet av de 51 dagene. I tillegg endevendt israelske bakkestyrker jorda og jord ble også pløyd bort i store hauger. Bønder har fått bombet i stykker drivhusene, jordbruksbygninger og redskaper, 20 kilometer med vannrør, vannledninger og -pumper ble ramponert. 100 000 har ikke noe hjem lenger, og mange av disse er bønder.

I sonen som ligger langs hele grensen kan det ikke dyrkes fordi Israel har i flere år betrakter dette som en sikkerhetssone. Sonen ble redusert fra 300 meter til 100 meter ved våpenhvilen, men i følge FNs sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) blir bønder skutt på også utenfor 100 meter-sonen. Oliventrær og frukttrær kan heller ikke dyrkes fordi den israelske hæren krever full oversikt.

 

Sivile er krigens tapere

Abd El-Kareem Wahdan (49 år) er bonde i Beit Hanoun og hovedforsørger til 10 familiemedlemmer. Da det ble trefninger på grensen flyktet de i det de sto og gikk i til FN-skolen i Jabalia. De fikk ikke tatt med seg eiendeler hjemmefra og alt har gått tapt. Familien fikk litt klær av Røde Kors og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA).

— Det var ingen som trodde at angrepet ville vare mer enn 1 ukes tid. Vi ble på skolen i hele 42 dager. Da vi kom tilbake, fikk vi se at alt var ødelagt, hjemmet vårt lå i ruiner, bombene hadde lagd store kratrene der hvor avling skulle høstes, stridsvogner og militære bulldozere hadde endevendt jorda og vannpumpen var ødelagt.

Abd El-Kareem Wahdan og familien sto helt på bar bakke. Krigen gjorde at familien ble flyktninger i eget land, skolen var overfylt og de fikk et telt å bo i. Men det verste er at 12 slektninger var drept: kusiner, fettere, bestemoren… De klarte ikke flykte tidsnok før israelske soldater gjorde området til militær sone og flyttet inn til dem. Soldatene var der i uker. Rett etter at de flyttet ut ble huset bombet. De visste at det kun var sivile: eldre, kvinner og barn. Familien fortviler fremdeles over at ikke alle levningene er funnet.

— Vi bodde i teltet i to måneder før vi fikk leie en leilighet. UNRWA betalte for den første måneden, og så var det ikke mer hjelp å få. Leien er på  $ 200 per måned. Vi lever i en økonomisk katastrofe. Det som smerter meg mest, er at jeg måtte fortelle datteren min at hun ikke kunne fortsette på universitetet. Nå er hun hjemme og gjør ingenting, sier Wahdan fortvilet.

Den palestinske organisasjonen Union of Agriculture Work Committees (UAWC) som Fagforbundet støtter gjennom samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp, har gjort en formidabel innsats for å gjenskape terrenget igjen ved å fjerne ruinene av husene som er systematisk endevendt i jorda, fjerne eksplosiver, fylle igjen kratrene, planere ut jorda, lage nye veier og hjelpe til å bestemme hvor grensene mellom eiendommene opprinnelig gikk, dele ut såkorn og hjelpe til med vannforsyning med nye vannledninger.

 

Takker Norsk Folkehjelp og Fagforbundet for støtten

— UAWC har hjulpet meg med å renske jorda og planere den og gitt meg såkorn. UAWC er den eneste organisasjonen som har hjulpet oss i dette området, forteller Wahdan og takker Norsk Folkehjelp og Fagforbundet gjentatte ganger for å bidra til at jordbruket kommer i gang igjen.

En eneste vannpumpe i området kom uskadet fra Israels massive bombing og landinvasjon. Wahdan peker på vannpumpa til naboen. Men vannet er dyrt. Han må betale $ 25 per time for å bruke pumpa. Familien har ikke råd til så mange timer, og de jobber derfor ikke mer enn 15 timer per uke ute på jordene. Om hans egen vannpumpe hadde virket, kunne familien jobbet hver eneste dag.

Han har en åker med duvende hvete. Åkeren er invadert av snegler, og snøstormen i januar ødela planter og hele vannmelonavlingen. Dagene har blitt en evig kamp for å overleve for bøndene.

— Vi har dyrket jorda her i Beit Hanoun i 40 år. Dette er livet vårt. Her dyrket vi grønnsaker, frukt og hvete. Fra 2001 har vi blitt angrepet fem ganger. Israel har ødelagt vannpumpen i alle angrepene, også i denne siste krigen. Jeg vil aldri forlate jorda mi uansett hvor mange ganger de ødelegger vanntanken og jorda, sier Wahdan med overbevisning og kraft.

 

Husdyr var også et militært mål

Krig tar ikke bare livet av mennesker, men også husdyr. I følge FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) har minst 10.000 geiter og sauer mistet livet i Israels angrep på Gaza i tidsperioden 2010-2014. Bøndene har lidt store tap. FAOs statistikker viser at husdyrsbeholdningen ble redusert med 13 % denne perioden.

  

Matfatet er også fisken i havet

Ved Osloavtalen i 1993 undertegnet partene på at Gaza skulle ha en fiskesone på 20 nautiske mil, men Israel har ensidig endret denne og håndhever en grense på 3 nautiske mil. Ved våpenhvilen i sommer gikk Israel med på å utvide sonen til 6 nautiske mil. Det innebærer at de palestinske fiskerne i Gaza blir frarøvet rundt 2/3 av havområdet sitt. Fiskebankene begynner på 8 nautiske mil og de beste fra 12 nautiske mil og utover, mens fra 12 nautiske mil og innover er det grunt.

I 2000 var det 10.000 fiskere i Gaza, i 2014 var tallet nede i 2417. Med sine 66 år er Mohammed Khalil Al-Najjar den eldste aktive fiskeren i Rafah. Han sitter på stranda ved den nye fiskehavnen. Han har et nytt fiskegarn som han nennsomt syr sammen med et annet. Fisken er så liten av den slipper unna i de små hullene i garnet, nå må garnet være enda mer tettmasket.

— Alt er falske grenser. Osloavtalen ga oss 20 nautiske mil, Israel veksler mellom 3 og 6 nautiske mil. Om okkupasjonsmakten sier at den er 6 nautiske mil, hvorfor blir vi skutt på i 3 milsgrensa? Det finnes ikke fisk verken til å bli mett av eller til å dekke driftskostnadene til båtene, forteller den erfarne fiskeren Mohammed Khalil Al-Najjar.

Livet som fisker er svært risikabelt. Fiskerne blir skutt på så og si hver eneste natt av den israelske marinen, båter blir regelmessig konfiskerte og garn ødelagt. Her i Rafah blir de av og til også skutt på eller trakassert av den egyptiske marinen.

Lenger nordover ligger det nybygde lagerbygget til fiskerne på havna i Gaza by. Under krigen ble det bombet i stykker av F16 fly og ligger fremdeles utbrent og gapende. Fiskeutstyr, garn og motorer gikk tapt. I kassene som skal auksjoneres bort ligger makrell snaue 10 cm lange. Her ligger det også fisk fra palestinsk farvann fisket av israelske fiskere og solgt rådyrt tilbake igjen til palestinske restauranter. De færreste i Gaza har råd til å kjøpe fersk fisk uansett om den er liten eller stor. Det gjelder også fiskerne. De aller fleste har opparbeidet seg gjeld for å ha drivstoff til båtene. Rundt 95 prosent av dem er avhengig av matassistanse fra UNRWA.

 

UAWC krever matsuverenitet

Israel fører en svært effektiv økonomisk krigføring mot Gazas jordbruk og fiske. Union of Agriculture Work Committes (UAWC) har en svært vanskelig jobb å få jordbruket og fiske opp å stå så lenge Gaza er bombet i stykker, okkupert og blokkert. Gjentatte ganger blir utviklingen i Gaza satt drastisk tilbake og det er nå beregnet at det vil ta 20 år å gjenoppbygge skadene kun fra sommerens brutale krig. Mangelen på eksportmuligheter er også med på å kvele økonomien.

Leder av UAWC i Gaza, Mohammed Al-Bakri er opptatt av Palestinas rett til å produsere egen mat og ha kontroll over ressursene som land, vann og grenser for å trygge matsikkerheten. Gjennom flere år har Israel rasert jordbruket på Vestbredden og i Gaza. Spesielt for Gaza er at eksport til Vestbredden, Israel og resten av Europa har vært selve nerven i økonomien. Ved full utnyttelse av jordbruksarealet er hele 85 prosent av produktene beregnet til å eksporteres. Når det indre marked oversvømmes av egne produkter, må de selge til spottpris. Statistikk fra OCHA viser at det går ut kun i gjennomsnitt 2 lastebiler om dagen de første månedene i 2015. Det er ikke spesifisert hvor mye av dette som er jordbruksprodukter. 

Organisasjonen jobber ikke kun med å finne praktiske løsninger på utfordringene i Gaza, men å kjempe for at det skal bli en politisk løsning. Al-Bakri berømmer Norsk Folkehjelp og Fagforbundet for å ikke kun støtte prosjektet Forsvar våre rettigheter, men også for at vi har tatt et tydelig standpunkt mot okkupasjonen.