- Amerikanerne må ta ansvar
- Det er en skam at ikke USA har skrevet under på klaseammunisjonskonvensjonen. Klasebombene deres tar fortsatt liv og lemmer i Laos førti år etter krigen. På tide å ta ansvar, sier Stein Guldbrandsen, Fagforbundets arbeidsutvalg.
10.03.2015
av
Maria Wattne
Sist oppdatert: 10.03.2015
Laos var sammen med Norge blant de første landene som undertegnet Klaseammunisjonskonvensjonen. Den internasjonale avtalen forbyr produksjon, lagring, anskaffelse, eksport og bruk av klaseammunisjon, og forplikter landene til å bidra med støtte til ofre og til rydding av områder der det er brukt. I dag har 116 land undertegnet, men USA mangler.
Skaper fortsatt frykt
På landsbygda i Laos er det amerikanske klasebomber som fortsatt tar liv og lar gode rismarker stå urørt, førti år etter Vietnamkrigens slutt.
- Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelps prosjekt som kartlegger og rydder eksplosiver slik at folk i Laos kan få dyrket jorda og føle seg trygge. Nå har vi vært på besøk i sør-Laos og ser at ryddingen endelig gir grunn til optimisme for landet, sier Stein Guldbrandsen fra Fagforbundets arbeidsutvalg.
Sammen med Fagforbundets Laos-ambassadører Eddie Whyte og Torild Holmedal besøkte han prosjektet Fagforbundet støtter gjennom Norsk Folkehjelp i februar. De møtte eksplosivryddere og klasebombeofre.
- Vi møtte blant annet Kaew Kaewlasi som er landsbyleder i Ban Nadounyai i Saravan. Landsbyen hans ligger langs Ho Chi Minh-veien, brukt av nordvietnamesiske soldater og FNL under Vietnamkrigen. Derfor ble området bombet kontinuerlig i ni år av USA. Det gjorde inntrykk da Kaewlasi fortalte hvordan de måtte grave huler og gjemme seg for bomberegnet, og at de prøvde å bli kvitt alle klasebombene etterpå ved å rake dem sammen og brenne dem eller kaste dem i elva, sier Stein Guldbrandsen.
USA bombet området for å hindre motparten i å nå fram mot Saigon. Bombingen skjedde mot folkeretten og til tross for at Laos var nøytralt. USA slapp en bombelast hvert åttende minutt, døgnet rundt, året rundt i ni år fram til 1975. Men ikke alle eksploderte da de falt. Titalls millioner udetonerte bomber ligger fortsatt igjen, og det er disse som er en trussel i dag.
- I Ban Nadounyai møtte vi også to familier som sørget over sønnene de mistet i 2013. De ble drept av rester fra de samme klasevåpnene landsbylederen måtte gjemme seg for da han selv var ung. Jeg forstår godt landsbylederens fortvilelse og hans krav om at amerikanerne må rydde opp etter seg. Riktignok har USA begynt å bevilge noe til eksplosivrydding de siste åra, men nå er det på tide å undertegne konvensjonen og slutte å somle, sier han.
Trygt nok om 20 år
Stein Guldbrandsen understreker at han støtter Kaewlasis avklarte holdning til krigen.
- Den kloke lederen sa at krigen er historie nå, og at de i dag setter pris på å få leve i fredstid og ha solidariske samarbeidspartnere i stedet for fiender. Det er derfor vi mener at Norsk Folkehjelps arbeid har en helt avgjørende betydning for ett av verdens fattigste land. Med sin nye kartleggingsmetode og økte ressurser anslår Norsk Folkehjelp at det vil ta rundt 20 år å rydde hele Laos trygt nok til at jorda og skoleveiene kan brukes uten fare. Befolkningen får sjansen til å utvikle landet sitt, sier Stein Guldbrandsen.
Les også: De samlet klasebomber for å spille petanque
Laos-ambassadør Torild Holmedal tilintetgjør bombene (video)
Tillitsvalgte, foreninger og fylker: Inviter en ambassadør
Eksplosivryddere i Laos gir folk tryggheten tilbake (Norsk Folkehjelp)