Til hovedinnhold

Litt hjelp gir store resultater

Eliza (37) har fått et bedre liv gjennom Fagforbundets SOS-barneby.

Eliza (37) har fått et bedre liv gjennom Fagforbundets SOS-barneby. (Foto: Bjørn Svalastog)

Barnebyens støtte til enslige kvinnelige forsørgere, som oftest bestemødre eller storesøsterstyrte familier, kom i gang i 2008. Nå begynner de første kvinnene å bli faset ut av programmet og forsørger seg selv og ungene.

02.10.2014 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 07.10.2015

Bølgeblikk og skolepenger

Fattigdommen og nøden er stor i landsbyene i Huambo i Angola.  Her finnes ingen gatenavn, kun klynger av hus blant støv, tørre brønner og spankulerende høner i søppelhauger.  Husveggene er laget av leirblokker og i regntiden står de i fare for å rase sammen.  Barnebyens lokalsamfunnsprogram har gitt flere familier bølgeblikktak slik at husene kan være et trygt bosted i opptil 10 år.  

Men det er ikke bare byggematerialer som blir gitt. Basale behov for mat, skolepenger, mikrolån for små næringsvirksomhet, kurs i barnestell, økonomi, agronomi og annet som kan være aktuelt for å øke kvinnenes kompetanse er også en del av støtten. 

Lokalsamfunnsprogrammet er en svært viktig del av Fagforbundets barneby, og var det første som ble satt i gang, før byggingen av familiehusene, barnehagen og utvidelse av skolen. Fokuset er å gi hjelp til selvhjelp, å gå fra å være hjelpetrengende til selvforsørgende. I dag er det 240 barn og 67 omsorgspersoner som er omfattet av programmet. Utvelgelsen av hvem som skal få støtte blir tatt i nært samarbeid med landsbykomiteene. I tillegg til prosjektkoordinator er det en rekke frivillige i landbyene som følger opp familiene.

 

Raymond Turøy har fått se Fagforbundets Barneby med egne øyne.

Raymond Turøy har fått se Fagforbundets Barneby med egne øyne. (Foto: Fagforbundet)

 

Raymond Turøy (Fagforbundets arbeidsutvalget) besøkte Fagforbundets SOS-barneby for første gang nå i september.  Han har hatt god kjennskap til Barnebyens familiehus, barnehage og skole, men har ikke før nå forstått rekkevidden for det som kalles lokalsamfunnsprogrammet.

­­ – Det vi har fått til i lokalsamfunnet her i Huambo er utrolig.  Støtten virker til tross for store utfordringer. Det jeg liker best er at hjelpen blir ikke kun lagt i hendene på kvinnene, men at de blir visst tillit til at de kan betale tilbake mikrolån og bli selvforsørgende.  Jeg er mektig stolt over hva vi har fått til, sier Raymond Turøy.

 

Fra mottaker til frivillig

Eliza (37) er en av de 17 kvinnene som nå har gått ut av programmet. Fagforbundet møtte henne for første gang i 2012.

Fembarnsmoren var gift med en politimann, og fikk livet sitt snudd opp ned da han døde. Som mange andre enker på landsbygda sto hun i fare for å miste hjemmet sitt.  Svigerforeldrene truet med å ta huset hun og ungene bodde i.  

En varm kjøleboks var utsalgsstedet til Eliza i 2012. Det ga henne et kjærkommen liten inntekt.Gjennom Fagforbundets SOS-barneby fikk hun støtte til skolepenger og skoleuniformer til ungene, mat og et mikrolån på 200 USD for å selge vann og brus på markedet.  Stolt og takknemlig viste hun fram kjølebagen med varene hun livnærte seg på.

 

I 2014 møter Eliza oss med det samme store smilet. Mye har blitt forandret på de to årene som har gått.  Hun har fått hjelp til å bygge nytt hus og svigerforeldrene lot henne beholde det gamle slik at hun har leieinntekter på det.  I det nye huset hennes står et aggregat som gir henne strøm.

Hun har avansert fra å selge mineralvann til i tillegg å selge vin og øl. Hun går ikke lenger på markedet for å selge, men har sitt eget skur noen få meter fra huset sitt og hovedveien som går forbi landsbyen.

 

 

Det kan se stusselig ut for våre vestlige øyne, men skuret Eliza har skaffet seg er en stor oppgradering av salgsutsted som gjør at hun får større inntekter.

Det kan se stusselig ut for våre vestlige øyne, men skuret Eliza har skaffet seg er en stor oppgradering av salgsutsted som gjør at hun får større inntekter. (Foto: Ingunn Eriksen)

 

Eliza har tilbakebetalt mikrolånet og forsørger seg selv og barna sine. Hun har en fornyet glød ved at hun ser at det nytter å komme seg ut av bunnløs fattigdom. Ved å få litt hjelp har hun fått et nytt liv og nye framtidsdrømmer.  Hun peker på en flekk ved siden av huset sitt: Her vil jeg bygge et hus for barna mine, og jeg vil bygge et eget avlukke som toalett slik at vi slipper å dele med alle de andre familiene her.

Til slutt får vi vite at Eliza er ikke bare en hardtarbeidende aleneforsørger, hun har nå gått inn i SOS-programmet som frivillig for å hjelpe andre til å få et bedre liv.

Delegasjonen til Fagforbundet fikk møte flere kvinner som Eliza og turen til Huambo har tent en ild hos AU-medlemmet fra Hordaland.

– Nå vil jeg ut i fylkene og være med på å skaffe flere faste bidragsytere og bli en bedre motivator for de som allerede er engasjert. Barnebyen brenner jeg for, sier Raymond Turøy entusiastisk.

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?