Sanksjoner mot Israel, Brende?

Det er Israels manglende vilje til å inngå en meningsfull dialog som er årsaken til at boikottkampanjen får stadig større støtte og at Israel blir stadig mer isolert i det internasjonale samfunnet, skriver nesteder Eddie Whyte i dagens Sandefjords Blad.

04.04.2014 av Eddie Whyte
Sist oppdatert: 28.04.2014

Det er vanskelig å tro at Ragnar Aamodt virkelig leste undertegnedes innlegg om apartheidstaten Israel før han tok pennen og en veldig vindskjev pekefinger i bruk. (Sandefjords Blad 28. mars).

Innspillene om Palestina som får Aamodt til å reagere, har ikke jeg skrevet hverken som privatperson eller på vegne av Arbeiderpartiet, men som nestleder for Fagforbundet i Vestfold - landets største fagforbund med over 340 000 medlemmer. Vi er sterkt engasjert i solidaritetsarbeid rundt om i verden. Det står tydelig å lese i begge innlegg.

Aamodt påstår at den verdensomfattende kampanjen for å innføre økonomiske sanksjoner mot staten Israel er en trussel mot dialogen mellom partene i konflikten. Nei da, Aamodt! Det er faktisk Israels manglende vilje til å inngå en meningsfull dialog som er selve årsaken til at boikottkampanjen får stadig større støtte og at Israel blir stadig mer isolert i det internasjonale samfunnet.

Pussig nok viser Aamodt til situasjonen i Ukraina som et bevis på at dialog «som skjer både i bakrom og i det offentlige»” er veien å gå. Han har tydeligvis ikke fått med seg at det som beskrives som en ulovlig okkupasjon av Krim, har ført til at både USA og EU har innført sanksjoner mot Russland.  Og mens Aamodt forfekter at han bor i et land som er «skeptisk til boikott», deles ikke den skepsisen av Utenriksminister Børge Brende som har bekreftet at Norge stiller seg bak sanksjonene mot Russland. Når kommer sanksjonene mot okkupasjonsmakten Israel, Brende?

I flere tiår har Israel ignorert en lang rekke FN-vedtak som påpeker den ulovlige okkupasjonen og undertrykkelse av den palestinske befolkningen.  Israels koloniseringspolitikk og en stadig mer aggressive utvidelse av de ulovlige bosettingene, motarbeider den dialogen Aamodt påstår han er opptatt av, og setter hele fredsprosessen på spill. I mellomtiden dør folk. Hovedsakelig palestinere.

I et nokså forvirret og personifisert innlegg anklager Aamodt undertegnede for å spre «grumsete holdninger» og mener at folk som støtter en boikott av israelske varer, er «antijødiske». Samtidig nevner han hverken Palestina eller palestinerne med et eneste ord i hele innlegget.  Palestinerne er tydeligvis usynlige for Aamodt og hans meningsfeller, mens kritikk av Israel skal svartmales som antisemittisme. Der har Aamodt og statsminister Netanyahu mye felles.

Å stemple kritikk av staten Israel som antijødisk er typisk pro-israelsk propaganda. Det er et lavmål som fornekter den store motstanden blant verdens jøder mot Israels okkupasjonspolitikk. Det finnes nemlig mange israelere og jøder som jobber aktivt for å avskaffe apartheidsamfunnet i deres hjemland.

Fagbevegelsen kommer til å fortsette å øke presset på Israel og styrke tidligere krav om at vår egen regjering må rydde opp og ta et oppgjør med Israels ulovlig okkupasjon som undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse.

I et intervju i den engelskspråklige avisen Jerusalem Post 10. mars, fortalte Nobel fredsprisvinner Desmond Tutu:

«In South Africa, we could not have achieved our democracy without the help of people around the world, who through the use of non-violent means, such as boycotts and divestment, encouraged their governments and other corporate actors to reverse decades-long support for the apartheid regime.» 

Om Aamodt liker det eller ei, er vi mange som deler biskop Tutus visjon.