Hvorfor svikter verden Palestina?
Dette spørsmålet stiller forbundsstyremedlem og fylkesleder i Fagforbundet Nordland, Signe Rasmussen, etter en uke i Palestina.
15.10.2013
av
Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 16.10.2013
– Jeg blir så sint fordi verden ikke kan se hva som hender! Og om de ser det, så gjør de ikke noe med det, enten fordi de ikke vil eller fordi de ikke kan.
Signe har vært med Fagforbundets ambassadørdelegasjon til Palestina nå i oktober, og har fått sett både Gaza og Øst-Jerusalem.
Forverring i Gaza
Situasjonen for palestinerne har forverret seg betraktelig siden Fagforbundets ambassadører var her i mai. FNs kontor i Gaza (OCHA) forteller oss at Gazas livline, dvs. tunellene som var snaue 350 stykker i mai, har nå blitt redusert til under 20, men ingen av dem er i full drift. Det innebærer at nå er det en faktisk blokade av Gaza. Svært lite mat og varer kommer gjennom tunellene, og mange har ikke råd til varene fra Israel som fortsatt fyller hyllene i butikkene. 80 prosent av befolkningen har behov for humanitær hjelp. Matproduksjonen på Gazastripen er kun nok til 30 prosent av befolkningen.
Stengningen av grenseovergangen til Egypt ved Rafah gjør også Israels innesperring av befolkningen mer effektiv. Rundt 10 000 mennesker står i dag på vent for å slippe ut av Gaza. Det er mennesker som trenger medisinsk hjelp, studenter og andre som har behov for å komme ut av Gaza for kortere eller lengre tid.
Fiskerne blir skutt på
Delegasjonen møter vanlige mennesker i Gaza med uvanlige liv. Vi sitter på ubrukte fiskegarn og snakker med noen av fiskerne nede ved havnen. Signe lurer på om noen har vært ute i dag tidlig. Alle rister på hodet. Utenom en. Han har forsøkt seg, men kom tomhendt tilbake. I dag er det vind og høye bølger og vanskelig å fiske i den fiskefattige sonen som Israel har bestemt at fiskerne skal få fiske i. Men vanligvis er det skudd, arrestasjoner og konfiskering av båter og garn som stopper dem. Gensere trekkes opp og arr etter skudd vises fram. De aller fleste har blitt arrestert flere ganger.
Fiskerne er opprørte. Signe er opprørt. For dette skjer nettopp i de knappe 3 nautiske milene som Israel mener fiskerne kan fiske i.
Bønder blir skutt på
På samme måte som Israel har innskrenket sjøgrensen til Gaza, har de innskrenket 30 prosent av Gazas landbruksarealer ved å presse gjennom israelsk sikkerhetssone på palestinsk side. I 100 meter sonen er det forbudt å bevege seg.
Norsk Folkehjelp har arrangert et møte med tre brødre. De har mistet halvparten av jordene sine. Signe er gartner og ser på de små oliventrærne som trenger vann. Vann som har blitt fratatt brødrene. Med et kyndig blikk ser hun på kålåkeren som også snart trenger stell. Gården er jevnet med jorda tre ganger, og bygget opp igjen tre ganger. Avlinger og hønsehus har blitt rasert. Gården og de tre brødrene skal holde liv i 250 familiemedlemmer. En umulig oppgave.
– Det verste i Palestina er Israels ran av naturressurser og eiendom. Det er et klart brudd på menneskerettighetene, sier Signe indignert.
Kvinner lar seg ikke stoppe
Fagforbundet støtter Kvinner Kan-kurs i Gaza. Kursene har fokus på økt demokratisering, kvinners politisk deltakelse og å fremme kvinners rettigheter.
– Det sterkeste møte var med kvinneorganisasjonen Union of Palestinian Women Committees Society (UPWC). I Gaza er 70 prosent av kvinnene utsatt for vold, de har hovedansvaret for barn og familie, de lever i et sterkt patriarkalsk samfunn og likevel har de overskudd til å organisere seg og kjempe en politisk kamp for å få mer innflytelse. Tenk at de demonstrerer hver tirsdag mot splittelsen mellom Hamas og Fatah til tross for at myndighetene flere ganger forbyr demonstrasjonene, forteller en imponert Signe.
En av kvinnene som gjør et sterkt inntrykk på Signe, er Majda. Hun er enke og har hatt aleneansvaret for de to døtrene sine fra de var små. Hun forteller om å være marginalisert som kvinne i samfunnet og de sosiale hindringene. Gjennom Kvinne Kan-prosjektet har hun fått selvtillit og kommet fram til at ingen skal få stoppet henne. Hun vil ha utdannelse og tar nå en master. Men dette er ikke på det eneste område hun ikke vil la seg stanse.
Majda bor i sikkerhetssonen ved grensen som vi nettopp har besøkt. Hun jobber aktivt i en internasjonal organisasjon som bringer aktivister til grenseområdet slik at bøndene kan jobbe på åkrene uten å bli skutt på av israelske grensevakter. Hun går modig og høyreist sammen med aktivistene for å beskytte naboene sine.
Selv om sikkerhetssonen er satt til 100 meter, så blir bønder skutt på 200-300 meter fra grensen. De gangene hæren går inn over grensen, er det utrygt for alle. Unger kan bli skutt på ved en feiltakelse. Flere barn har blitt drept de siste årene. Vanntanker blir skutt i filler. Bøndene blir fratatt mobiltelefoner, og soldatene går inn i hvilket som helst hjem uten hensyn, det hender de bruker bulldozere og skaker i husene for å skremme. Mange ganger jevner de hus og bygninger med jorda.
De mange invensjonene har skapt mange traumer og psykologiske problemer. Befolkningen her føler seg forlatt av myndighetene i Gaza og glemt av verden. Den vevre kvinnen med de glødende øynene kjemper for at myndighetene skal komme bøndene i møte og sikre dem strøm døgnet rundt siden det er utrygt om natten. Majda står også på for at myndighetene skal sikre dem vann. Når vanntanker er skutt i filler, kan det gå opp til fire døgn før de får vann igjen.
Det er kraft i den lille kroppen til Majda, samtidig merker vi alle at kampen tar alle krefter. Hennes stemme kommer ikke til å stilne før myndighetene lytter og det internasjonale samfunnet virkelig har forstått den fare de lever i.
Vi kan ikke glemme Palestina!
Signe er stille og fåmælt i uka som går. Tankene jobber hele tiden med spørsmålene: Hvordan er det mulig å undertrykke og trakassere et folk på denne måten over tiår? Og hvordan er det mulig at det stadig blir verre og verre uten at verden sier at dette må vi få slutt på?
– Vi kan ikke sitte rolig og akseptere dette. Her er det viktig med omtanke, solidaritet og samhold. Sammen er vi sterke og da får vi resultater, slår Signe Rasmussen bestemt fast.
Les Signes blogginnlegg om møtet med fiskerne.
Les mer på FNs kontor i Gaza, Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.