Gazas fantastiske kvinner

Det er andre dag i Gaza, og vi starter dagen med et møte med de palestinske kvinneunionen (Union of Palestinian Women Committees) som Fagforbundet støtter gjennom Norsk Folkehjelp. Og hvilket møte! Disse kvinnene er Gazas fremtid. De fortalte om sitt arbeid på mange forskjellige områder, og de hadde sterke historier å fortelle.

11.10.2013 av Ole Roger Berg
Sist oppdatert: 15.10.2013

Den palestinske kvinneunionen jobber med kvinners rettigheter, økt bevissthet om likestilling, økonomi, sosial støtte, utdanning osv. Og i Gaza kreves det stort personlig mot å stå frem og kreve sin rett som kvinne. Gaza under Hamas er et patriarkalsk samfunn, der menn bestemmer det meste. Til tross for dette organiserte disse kvinnene, og mange andre, demonstrasjoner mot myndighetene, de stiller til valg i kommunestyrer, fagforeninger, politiske partier osv.

Flere demonstrasjoner blir angrepet av myndighetene, noen er forbudt, men allikevel fortsetter de. Mot kvinnelige demonstranter blir det ofte brukt kvinnelig politi og myndighetene er smarte nok til hovedsakelig å arrestere menn som deltar. Men også kvinnelig politi bruker av og til vold. Det kunne journalisten Samia fortelle. Da hun filmet vold mot demonstranter ble hun slått og forsøkt fratatt kameraet. Kameraet fikk hun levert over til en venn før hun ble tatt, slik at de kun fikk tatt mobiltelefonen hennes. Den lille filmsnutten ble senere lagt ut på nettet og skapte stort politisk rabalder. Etter dette ble Samia nærmest svartelistet. Men hun bruker sine kunnskaper bl.a. til å lære opp kvinner i å håndtere media. Å synliggjøre kvinner i media, og ikke minst få dem til å stå frem, er en viktig del av strategien.

Kvinneunionen arbeider for å få politisk støtte til sin politikk, og det har de fått av de fleste partiene, men ikke fra Hamas. De jobber også for å danne lokalorganisasjoner over hele Gaza, men også i resten av Palestina. De samarbeider mye med ungdomsorganisasjoner. De har også fått støtte fra flere fagforeninger, men internt i fagbevegelsen er mange av problemene de samme som i resten av samfunnet, nemlig at menn bestemmer det meste.

Fagforeningsaktivisten Tahani fortalte om dette. I styret sentralt er det kun 2 kvinner. De er bare observatører, og har derfor liten makt og innflytelse. I fagforeninga for offentlig ansatte (tilsvarer Fagforbundet omtrent) er det kun 7 % kvinner i ledelse, til tross for at 45 % av medlemmene er kvinner. Hun fortalte også om arbeidslivet generelt for kvinner. De har de lavest lønte jobbene, blir ofte utsatt for seksuell trakassering, mangler egne garderober osv. De som jobber i landbruket får ofte betalt i form av grønnsaker i stedet for lønn. Veldig mange kvinner har ikke jobb, eller jobber som frivillige, altså uten lønn. I arbeidslivet er kun 1,2 % av lederne kvinner.

I politikken er det også tøft å være kvinne. Det fortalte Hanan oss om. De fleste kommunestyrene har nå fått inn noen kvinner, men det krever utrolig mye av de som blir valgt. Bare det å stille til valg er en stor belastning, både internt i familien og i nærmiljøet. Og når de først er valgt, må de stå på hele tiden, stille spørsmål, fremme saker, være tilstede på alle møtene for å bli noenlunde anerkjent. Alle kjente hersketeknikker blir brukt mot dem, og noen nye for oss, f.eks. religion.  Denne jobben/vervet passer ikke for kvinner med henvisning til religionen. Hun hadde også opplevd at Hamas prøvde å bytte ut noen folkevalgte de ikke likte med sine egne folk.

Majda bor ute på landet tett ved grensen til Israel, og fortalte om de utfordringene det medfører. Hun er aktiv i en kampanje mot grensemuren, og den såkalte sikkerhetssonen. Denne er laget av israelerne på Gazas side av grensa, med sterke restriksjon for bruk av jorda der. Her trenger bøndene beskyttelse mot trakasseringen fra israelske soldater. De kan finne på å skyte på folk som beveget seg inn på området uten forvarsel. Av og til rykker israelerne inn og okkuperer husene til de som bor nærmest, og ødelegger avlingene. Og under israelske aksjoner går de ofte hard frem, noe som bl.a. preger mange av barna som bor der. Barna er traumatiserte og fulle av angst. Dette fører til et forferdelig psykisk press på beboerne, spesielt for kvinnene.

Dette kommer i tillegg til den generelt deprimerende situasjonen i Gaza, med vannmangel, strømmangel, høye priser på alle nødvendighetsvarer som følge av blokaden. Splittelsen mellom Fatah og Hamas påvirker selvsagt også situasjonen i Gaza fortalte kvinnene.

Jeg kunne fortalt mye mer, men avslutter med at dette er en utrolig viktig organisasjon, som jeg håper Fagforbundet vil fortsette å støtte. Kvinneunionen er i ferd med å utvikle sin egen politikk og våger å stille kritiske spørsmål ved myndighetenes politikk, og ikke minst prøver å endre denne. Som vi alle vet er organisering nøkkelen for vanlige folk som ønsker å forandre noe her i verden.