Rydder for livet i Laos

Fagforbundets støtte til rydding av klasebomber i Laos gir landsby etter landsby et tryggere liv. - Frykten for at barna skal bli drept eller skadet blir løftet som en bør fra foreldres skuldre, sier Atle Karlsen, Norsk Folkehjelps landdirektør i Laos.

07.09.2013 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 05.02.2015

Ufattelige mengder av klasebomber ble sluppet av amerikanske fly over det nøytrale Laos under Vietnamkrigen.  USAs egne bomberegistre viser et gjennomsnitt på 176 bombetokt pr. dag fra 1965 til 1973. på disse årene ble klasebomber med minst 260 millioner småbomber sluppet over Laos. 40 år etter er det rundt 80 millioner bomber igjen. De fortsetter å drepe og lemlestre mennesker, og store landbruksarealer har i generasjoner ligget brakk. Helt utilgivelig, som utenriksminister Hillary Clinton uttrykte det på sitt besøk i landet i juli 2012.  USA økte sitt årlige bidrag til rydding av klasebombene fra 3 millioner dollar til rundt 10 millioner dollar. Norge sitt bidrag er på rundt 500 millioner kroner på år.

Nedgang i antall drepte og skadde

Atle Karlsen kan fortelle at ryddingen av klasebomber i Laos har skutt fart etter TV-aksjonen Vi rydder for livet i 2011. Fagforbundet, foreninger og medlemmer bidro alle med stor innsats i aksjonen. Forbundet og 111 foreninger samlet inn totalt 690 435 kroner til aksjonen.

Norsk Folkehjelp har som eneste organisasjon fått til en fem-årsplan med myndighetene i Laos. Arbeidet har dermed blitt mer strategisk, langsiktig og effektivt.

I løpet av de to siste årene har antallet drepte og skadde gått ned.  Det var 300 drepte og skadde i 2010, rundt 100 i 2011 og 56 i 2012. Men selv om antallet kan synes a ha sunket mye, er hvert dødsfall et voldsomt tap for alle pårørende. Karlsen forteller om en ulykke nord i Laos. Fire barn fant en ”tennisball”. Slike baller har et porøst lag med metall. De hadde en kniv. De pirket borti.  Gutten som døde var seks år, tre av kameratene hans ble hardt skadet, men beholdt livet.

De døde og skadde kan telles og føres opp i statistikker. Men den kroniske frykten som et helt folk er preget av, har blitt til talløse stramme muskler, hevede skuldre, knyttnever i magen,  klumper i halsen og en konstant fortvilelse. Er dette dagen det smeller på skoleveien, eller hakken treffer metall på rismarken? Ingen vet helt sikkert.  Når Norsk Folkehjelp kontakter en landsby for å kartlegge og rydde klasebomber, så er det nettopp denne frykten de gjør noe med.  Livet blir ikke tryggere bare rent fysisk, men den hemmende angsten reduseres eller forsvinner.

Norsk Folkehjelp jobber i tett samarbeid med landsbyene. Demokratiet rår. Det er folkemøter og husbesøk.  Når teamet er ferdig med ryddingen, blir de heroiske rydderne feiret i stor takknemlighet og glede med en buddhistisk seremoni for å velsigne dem.

I perioden 2010-2013 har Fagforbundet støttet et team i provinsen Sekong. Teamet består av 20 kvinner og menn. De er plukket ut på bakgrunn av sine lokale kunnskaper. Det er viktig at de kjenner forholdene i landsbyene og kan dialektene som prates. Selve kartleggingen utføres med stor tålmodighet og med centimeters presisjon.  Eksplovsivrydderne jobber tre uker i strekk i feltet, og har en uke fri hvor de kan dra tilbake til familien sin. De ansatte har god lønn som hele familien kan leve av. Folk i Laos er svært fattige, og kun 5 -10 prosent jobber i formell sektor.

Det er trolig ikke mulig å rydde Laos helt fritt for klasebomber, men fortsatt støtte fra Fagforbundet bidrar ltil at landet kan bli relativt trygt i løpet av 20 år.  

- Da skal landet først og fremst være kartlagt for klasebomber, og ryddet tilstrekkelig nok til at folk kan dyrke jorda si og sende ungene på skolen, sier Atle Karlsen optimistisk. 

Demokratiske rettigheter kan styrkes 

Fagforbundets støtte har også en annen dimensjon. I Laos er eierskap til jorda ikke sikret. Paradoksalt nok kan rydding av klasebomber føre til at jorda blir gitt bort til større plantasjeeiere eller til annen kommersiell drift. Norsk folkehjelp innhenter detaljert informasjon som bidrar til at folks demokratiske rett til land blir styrket, både når det gjelder eierskap til og videre bruk av jorda.

Fremmer likestilling

Norsk Folkehjelp har 400 lokalt ansatte.

- Vi legger stor vekt på kjønnsbalanse, og er veldig stolte over at halvparten av ledergruppa nå består av kvinner. 40 prosent av eksplosivrydderne er kvinner. I perioden 2010-2013 har Fagforbundet bidratt med støtte til lønninger til våre laotiske eksplosivryddere i Sekong-provinsen. Her er 200 kvadratkilometer ryddet siden starten, sier Atle Karlsen.