Fra motbakke til suksess

Ei rakrygget kvinne står stolt ved leirhytta si og smiler. Hun forteller om gleder og håp for framtida – for seg og for barna. For de som møtte henne for noen få år siden, er hun ikke til å kjenne igjen.

16.11.2012 av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 16.11.2012

Deolinda Cassova har blitt 49 år gammel og bor sammen med sine seks barn og ungdommer. Det er seks år siden de første fra Fagforbundet traff henne i landsbyen hennes i utkanten av millionbyen Huambo i Angola. Den gang var det ikke lett å finne tegn på at dette skulle bli en suksesshistorie, livet hennes var fylt til randen av motbakker. Deolinda manglet alt – trygghet, helse, bolig og mat på bordet.

Men de rette personene trodde de kunne hjelpe Deolinda. Fagforbundets lokalsamfunnsprogram sørget for startkapital til et hus der regnet ikke lenger trengte seg inn – og hun fikk et mikrokredittlån som gjorde det mulig å starte salgsbod på det lokale matmarkedet.

– Hjelpen fra Norge har endret alt. Nå kan jeg hjelpe familien og gi barna den tryggheten de fortjener. Det er nesten uvirkelig så mye godt som har skjedd oss de siste årene, sier hun.

– Jeg husker tydelig den dagen det ble klart at jeg skulle få hjelp til å bygge mitt eget hus. Det var en lørdag! Og det var fantastisk den dagen jeg kunne servere hele familien et skikkelig måltid, forteller hun.

Deolinda er enke og er et av mange hyggelige eksempler på at hjelpen fra Fagforbundet når fram til dem som virkelig trenger den. Til sammen 1200 personer skal etter hvert få hjelp gjennom lokalsamfunnsprogrammet som er en slags utvidet del av hjelpeprogrammet til barnebyen i Huambo. Satsingen gjør at de norske bidragsyternes støtte når langt dypere enn til de nå rundt 100 barna i barnebyen. Det gir ny giv til et helt lite lokalsamfunn – og håpet er at det skal gi ringvirkninger også andre steder i Huambo.

40 år med borgerkrig har satt sterke spor. Freden er nå snart ti år gammel – og halvparten av angolanerne er under 15 år. De har ikke opplevd krig og grusomheter på kroppen slik de voksne har gjort. Det er ikke krigen som står på dagsorden på skolen, i leirhyttene og i barnebyen. Det er freden og årene som kommer som betyr noe nå.