Stans import av okkupasjonsvarer

Norge bidrar til å gjøre okkupasjonen økonomisk bærekraftig, hevder Liv Tørres, Norsk Folkehjelp og Stein Guldbrandsen, Fagforbundet

12.11.2012 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 12.11.2012

Kronikk i Dagsavisen 12. november 2012

Norge er klar på at de israelske bosettingene på okkupert palestinsk område er ulovlige. Likevel importerer vi bosettervarer. Slik bidrar vi til å gjøre okkupasjonen permanent og økonomisk bærekraftig. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet krever en stans i import av okkupasjonsprodukter.

Av Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp og Stein Guldbrandsen AU-medlem i Fagforbundet.

Den norske regjeringens uttalte politikk er at de israelske bosettingene er ulovlige i følge folkeretten og at de er «det alvorligste hinderet for en tostatsløsning». Dette har UD påpekt i en rekke pressemeldinger de siste årene. Størstedelen av norsk næringsliv har som mål å drive sin virksomhet på en etisk måte som respekterer internasjonale rammeverk for næringslivets samfunnsansvar. På tross av dette finnes det fremdeles en rekke handelsforbindelser mellom norsk næringsliv og de ulovlige israelske bosettingene på Vestbredden. Norske myndigheter må så raskt som mulig komme med en anbefaling til norsk næringsliv om å stanse denne handelen.  Norsk næringsliv må samtidig selv ta ansvar og avslutte alle handelsforbindelser med selskap som har virksomhet i de samme bosettingene.

I en ny rapport som ble lansert 30.oktober i år, framkommer det at EU-landenes handel med de ulovlige israelske bosettingene nå er 15 ganger høyere enn unionens handel med palestinerne. Rapporten, som er gitt ut av blant andre Norsk Folkehjelp sammen med 21 andre organisasjoner i Europa, viser også at de fleste EU-medlemsstatene ikke har klart å sikre at produktene fra de israelske bosettingene er riktig merket i butikkene. Dette gjelder også i flere tilfeller i Norge. Dermed risikerer forbrukerne uforvarende å kjøpe bosettingsvarer, uvitende om produktenes opprinnelse.

Det er i dag over 500 000 bosettere i over 100 bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Bosettingene kontrollerer over 42 prosent av arealet på den okkuperte Vestbredden. De største bosettingene er store, moderne byer med flere titusen innbyggere. Disse israelske bosetterne har alle rettigheter under israelsk lov, mens palestinerne på Vestbredden lever under et regime av israelsk militærlovgivning. Neste år er det 20 år siden Oslo-avtalen ble signert. I løpet av disse årene har antallet bosettere blitt fordoblet. Kun i 2011 ble nesten 1100 palestinere fordrevet fra sine hjem, som i de fleste av disse tilfellene ble revet. Over halvparten av disse palestinerne var barn. Over 60 prosent av palestinske hus og annen infrastruktur som ble revet i 2011 lå innenfor eller i nærheten av områder som den israelske regjeringen har satt av til bosettingene. Disse bosettingene, som altså er ulovlige i følge folkeretten, er i stor grad klassifisert av Israel som «nasjonale A-prioritetsområder». Dette vil si at bosettingene og bedriftene som etablerer seg der, nyter godt av skattefordeler og en rekke andre subsidier. Slik er det en bevisst politikk fra staten Israels side å utvide bosettingene og gjøre okkupasjonen av de palestinske områdene permanent.

Det er et økende krav i Europa om at handelen med bosettingene må opphøre. Storbritannia og Danmark har allerede gått inn for merkeordninger som tydelig viser at disse varene ikke er fra Israel, mens det i Irland er sterke krefter i regjeringen som argumenterer for et regelrett forbud mot å selge bosettingsvarer i Irland. I oktober i år gikk FNs spesialrepresentant for Det okkuperte palestinske området, Richard Falk, ut og oppfordret til å bryte med selskaper som har virksomhet i bosettingene, inntil disse selskapene «endrer sin virksomhet til å drive den i tråd med internasjonale menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett». Han navnga en rekke internasjonale selskaper som han bekrefter tjener på det han kaller den «israelske bosettingsindustrien» og som han oppfordrer til å bryte med.

Butikker i Norge selger varer fra de ulovlige israelske bosettingene. Det er vanskelig å vite hvor stort omfanget er da det ikke føres statistikk som skiller ut bosettingsvarene. Flere store norske importører og kjeder har etter hvert bestemt at de ikke vil selge bosettingsvarer. Dette er bra, men flere av disse kjedene selger likevel varer produsert av selskaper som har fabrikker eller kontorlokaler i de ulovlige bosettingene og som derfor nyter godt av skattefordeler og andre insentiver Israel bruker for å fremme bosettingene. For eksempel er Ahava kosmetikkprodukter produsert i en bosetting på den okkuperte Vestbredden, mens Soda Stream brusmaskiner, dadler fra Hadiklaim og frukt og grønnsaker fra Mehadrin er produsert og eksportert av selskaper som driver virksomhet i israelske bosettinger (selv om varene som selges i Norge ikke nødvendigvis kommer fra akkurat de produksjonsområdene).

Norske forbrukere kjøper varer fra bosettingene og fra disse selskapene, sannsynligvis uten å være klar over at varene kommer derfra eller at selskapene nyter godt av en israelsk politikk som forlenger og forsterker okkupasjonen. Varene merkes i mange tilfeller «made in Israel», på tross av at de er lagd i områder som det internasjonale samfunnet ikke godkjenner som israelske.

Den norske regjering er klar og tydelig på at Norge ser på bosettingene som et av de største hindre for fred mellom Israel og palestinerne. På tross av dette lar en offisiell anbefaling fra norske myndigheter til norsk næringsliv om ikke å handle med bosettingene vente på seg. Mens vi venter, oppfordrer vi næringslivet til å ligge i forkant og vise seg som ansvarlige og etiske aktører, og allerede nå avslutte sine handelsforbindelser med Israels bosettinger.