Hjemløs blant de som ikke kan reise hjem

Titusener på titusener flykter fra borgerkrigen i Syria over grensen til Libanon. Fagforbundet har møtt noen av dem.

24.10.2012 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 24.10.2012

Fagforbundet har et omfattende samarbeid med Norsk Folkehjelp for palestinere i Midtøsten. Forbundet har blant annet opprettet et ambassadørkorps for Palestina med en eller to ambassadører i hver fylke. I oktober reiste en delegasjon til de palestinske flyktningleirene i Libanon.

 

På dørstokken til avgrunnen

Stemningen er trykket. Vi står tafatte i døråpningen. Vi er for mange selv om vi har delt opp Fagforbundets delegasjon i tre grupper. Norsk Folkehjelps lokalt ansatte i Libanon er med oss som døråpner og tolk.

Leiren er Shatila, en av Libanons verst stilte flyktningleirer. Familien er opprinnelig palestinsk. De er sju familiemedlemmer og deler ett trangt rom. De flyktet uten å få med seg noen eiendeler med seg, de har kun klærne de sto og gikk i.

Rommet er dystert mørkt, vi forstår raskt at også håpet har sluknet. Øynene til kvinnen som møter oss er livløse og uten glans. En ungeflokk klynger seg sammen i hjørnet.

Langsomt kommer en samtale i gang, og vi får et lite omriss av flyktningenes historie.

 

Krigens grufullheter i Set Zaynab

Fembarnsmoren som står foran oss heter Zainab.  Det eldste barnet er ni år, den yngste to.  Mannen, Mohamad er arbeidsufør. De har flyktet fra hjemmet sitt i Set Zaynab, 17 kilometer sør for Damaskus.  De har nettopp kommet til Libanon, så det betyr at de har opplevd massakren i Set Zaynad juli 2012. De har trolig opplevd nedslaktningen av 107 av innbyggerne  sent i september. Men de forteller ingenting om hva de har opplevd. Vi derimot har sterkt i minne tv-bilder som ruller innover oss med det ene skrekkscenariet til neste grufullheten. Ustanselig. Nærmere spørsmål blir for påtrengende.

 

Lite deles på mange

Familien kjenner ingen i Shatila. En syrisk humanitær organisasjon hjelper dem med leien av det nakne rommet. Beirut er en dyr by å leve i, og det bærer flyktningleiren også preg av, 250 US dollar per måned koster det lille rommet. En uhyggelig høy pris for  et usselt rom i slummen.

Vi blir fortalt at flyktningene ikke var i stand til å ta vare på seg selv da de kom. De var i sjokk og svært forvirret. Naboer har kommet med noen klær, og nå og da stikker de innom med litt mat. Fattigdommen er stor i Shatila, så det er ikke mye å dele på.

Det er ikke alt vi trenger å bli fortalt med ord. Det finnes ikke en eneste madrass i rommet. Sju personer deler et møkkete ullteppe.

Etter en stund takker vi for samtalen og for at de har vært villig til å åpne hjemmet sitt. Et hjem som vi alle forstår ikke er et hjem. På et sted fylt med andre flyktninger som er avskåret fra å flytte til sitt opprinnelig hjemsted i Palestina.

Hender trykkes, blikk møter blikk. Vi er sterkt berørte, og  kan ikke annet enn å love at vi skal skrive ned og fortelle til Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte det lille de fortalte oss og alt vi kunne se med egne øyne.

 

Fagforbundet har bevilget 200 000 kroner til Norsk Folkehjelp for at de kan starte et storprosjekt for de syriske flykntningene. Nøden er påtrengende og vond.

Ønsker du å vite mer om flyktningene fra Syria, så følg med på nettet i ukene framover.

Du kan også kontakte Fagforbundets ambassadør for Palestina i ditt fylke for å vite mer.