Trygg hverdag for barna i Huambo

Fagforbundets barneby er fylt av liv og røre, og skolen som OSA støtter, er fylt med lærevillige elever. Det var godt og sterkt å møte barna i Huambo ett år etter åpningen.

23.11.2011 av Tekst og foto: Turid Weisser
Sist oppdatert: 23.11.2011

I oktober var vi to personer som igjen fikk lov tilå besøke Fagforbundets SOS-barneby i Huambo i Angola.Formålet var å se hvordan det går i barnebyennå, ett år etter åpningen. Jeg var sværtspent på hva som var skjedd på et år. Hadde deengstelige barna som nettopp var ankommet i fjor, funnet seg tilrette? Og hvordan gikk det på skolen, var det fullaktivitet?

Vi ble møtt av en barneby full av liv, røre ogdagligliv. Her var det hverdagen som gjaldt – en hverdag somga inntrykk av å være både trygg, livlig og varm.Det bor nå 65 barn her fordelt på sju familiehus, 26jenter og 39 gutter. Barna er i alderen ett til 13 år.Mødrene i de resterende fem husene har flyttet inn ogfungerer som assistenter fram til det kommer flere barn tilbarnebyen.

 

Morgenstemning på skolen

På SOS-skolen går det 616 elever, 285 jenter og 331gutter, og det er 34 lærere her. Nå tilbyr skolenundervisning opp til 7. trinn, neste år skal det utvides til8. trinn og i 2014 til 9. trinn.

 

 

Vi kom til skolen tidlig om morgenen, sammen med barna ilokalsamfunnet som er med i SOS-familieprogrammet – en livligog glad gjeng. I skolegården var det som i skolegårdenher hjemme, ungene snakket sammen, oppdaterte hverandre,tøyset eller satt og ventet på læreren.

 

Ung rektor med gode barndomsminner

Fabio er rektor på skolen. Han er 23 år og harjobbet på skolen i ett og et halvt år. Tidligere varhan engasjert i SOS-familieprogrammet. Fabio mener at for ågi barn en trygg oppvekst er det viktig at de får opplevekjærlighet – hvis de får det, går det mestebra. ­

– Jeg liker jobben min, og det er spesielt fint åjobbe med barn og unge når man kan se resultatene ogutviklingen. Jeg er selv fra Huambo, har bodd her hele livet ogliker det godt, forteller Fabio. – Som barn likte jegspesielt godt måltidene med familien min: mor, far og 13søstre og brødre. Dette var under krigen, sådet var ingen selvfølge at begge mine foreldre var hjemme.Når vi satt slik sammen rundt bordet, fortalte mor og farhistorier fra da de var barn. Dette er sterke og gode minner framin barndom.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Viktig med rutiner og systemer

Det legges stor vekt på at lærerne fårpåfyll og videreutdanning, og det arrangeres seminarer forlærerne når barna har ferie. Fabio forteller at han ersvært fornøyd med lærerstaben sin. Det harvært en utfordring å få gode systemer og rutinerher, for eksempel slik at både lærere og elever kommertil skolen i tide, noe som ikke er en selvfølge påskolene i Angola.

Med gode rutiner og systemer får elevene forutsigbarhet ogbedre forutsetninger for å få gode karakterer. Da kande fortsette studiene sine og har større muligheter tilå bli det de har lyst til.

 

Liker skolen sin

Orasso er 10 år og elev på SOS-skolen. Han har tosøsken på skolen og trives godt her. – Jeg likerå høre på læreren, og favorittfaget mitter matematikk. På fritiden liker jeg å spille fotball,forteller Orasso, som ønsker å bli advokat og gjernevil studere i Sør Afrika.

 

 

15 år gamle Deborah har gått på SOS-skolen iett år, og har også to brødre som er elever her.De bor i en liten landsby ikke så langt fra barnebyen, ogkommer til skolen halv åtte om morgenen og går hjemklokka ett.

 – Jeg liker meg godt på skolen, ogyndlingsfagene er biologi og kjemi. Jeg har lyst til åstudere medisin i hovedstaden Luanda og bli lege, fortellerDeborah.

                                                                                                                                                                                                                                       

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Deborah (15) drømmer om å bli lege. Takketvære SOS-skolen i Huambo kan drømmen bli virkelig.

 

Stort behov for hjelp

Etter å ha kjørt i 20 timer fra Luanda til Huamboog tilbake igjen, så jeg tydelig at Angola er et land underekstrem oppussing. Alt fra veier og vannledninger til strøm,jernbane og skoler må bygges opp etter den lange krigen. Ikkeminst trengs det lærere, leger og fagutdannede som kan fyllede nybygde skolene og sykehusene, bygge veier og få togenepå skinner igjen.

Derfor er det så viktig at Fagforbundets barneby og skolenfinnes. Etter å ha sett hva som har skjedd på etår kan jeg bare si at det nytter og at dere utgjør enstor forskjell for mange små og store i Angola. Tusen takkfor innsatsen og engasjementet!