Trøst, tålmodighet og tro

Det er et tålmodig håp å spore hos kvinnene i prosjektet Jobbskaping for kvinner, på Gazastripa. Om ikke alt for lenge kan de kanskje forsørge familiene sine.

22.11.2010 av Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 23.11.2010

Med hjelp fra Fagforbundet, via Norsk Folkehjelp og lokale organisasjoner er 80 fattige kvinner kommet i gang med å skape seg et livsgrunnlag i Gaza.

Håp i hver dråpe

Omye Zoùrb (37) er takknemlig. Hun begynte med honningproduksjon for 14 dager siden. Hun har fått hjelp til å skaffe seg fem bikuber. Etter en stund formerer biene seg og det blir fem kuber til. Hun har mange planer for sin framtidige honningproduksjon. Omye forsørger åtte barn og foreldrene sine.
– Dette er spennende. Jeg har aldri drevet med bier tidligere, men jeg har fått en ukes opplæring. Biene mates med sukker, ellers har de sitrustrærne i lunden her, forteller hun.
Når det etter hvert kommer til flere kuber, må hun leie mark å ha dem på. Dette er hun godt i gang med å planlegge. Omye Zoùrb følges opp av prosjektkoordinatoren og får den hjelpen hun trenger nå i starten. Etter fire måneder kan hun begynne å ta ut honning. Det er honning med god kvalitet som hun kan få godt betalt for. Er hun heldig kan hun få rundt 90 kroner kiloen.
Foreløpig er hun en av de 85 prosentene som er avhengig av nødhjelp i Gaza. Omye er tålmodig og tror at honningproduksjonen skal hjelpe henne til en dag å kunne forsørge sine.

Tøffe opplevelser

Fagforbundets delegasjon har kommet hjem fra en reise i Palestina. Stein Guldbrandsen (AU), Jan Helge Gulbrandsen (AU) og Ingunn Eriksen (koordinator) har hatt tøffe opplevelser i møte med et apartheidsystem som en nesten må oppleve for å forstå rekkevidden av. Delegasjonen har vært i Gaza, Ramallah og i Øst-Jerusalem. Norsk Folkehjelps stedlige representant, Kirsten Belck-Olsen, har planlagt turen og fulgt delegasjonen rundt.

– Det er tøft å se hvordan palestinerne er fratatt både livsgrunnlaget og livsverkene sine, samtidig som de hindres i å skape noe nytt i Gaza. Det var også tøft å se hvordan palestinerne sakte men sikkert skyves ut av Øst-Jerusalem, sier Jan Helge Gulbrandsen.

Stein Guldbrandsen har også med seg opplevelser og øyeblikk som ryster. Den palestinske bonden i landsbyen Bi'ilin på Vestbredden er et møte han husker. Han har oliventrærne sine på en side av "muren" og bor på den andre. Foreløpig var det stengt med gjerde og piggtråd, i neste omgang blir det mur.
– Bonden er prisgitt at de israelske soldatene gidder å slippe han gjennom porten i piggtrådgjerdet. Egentlig hadde bonden tillatelse til å gå igjennom mellom klokka 07.00 og kl. 17.00. Nå er det innhøsting. Bonden har ingen til å hjelpe seg, og har verken traktor eller eselkjerre. Alt må bæres i bøtter gjennom denne porten, forteller Guldbrandsen opprørt.

I Bi'ilin demonstreres det fredelig mot bygginga av muren hver fredag.