Trøst, tålmodighet og tro
Det er et tålmodig håp å spore hos kvinnene i prosjektet Jobbskaping for kvinner, på Gazastripa. Om ikke alt for lenge kan de kanskje forsørge familiene sine.
22.11.2010
av
Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 23.11.2010
Med hjelp fra Fagforbundet, via Norsk Folkehjelp og lokale organisasjoner er 80 fattige kvinner kommet i gang med å skape seg et livsgrunnlag i Gaza.
Håp i hver dråpe
Omye Zoùrb (37) er takknemlig. Hun begynte med
honningproduksjon for 14 dager siden. Hun har fått hjelp til
å skaffe seg fem bikuber. Etter en stund formerer biene seg
og det blir fem kuber til. Hun har mange planer for sin framtidige
honningproduksjon. Omye forsørger åtte barn og
foreldrene sine.
– Dette er spennende. Jeg har aldri drevet med bier
tidligere, men jeg har fått en ukes opplæring. Biene
mates med sukker, ellers har de sitrustrærne i lunden her,
forteller hun.
Når det etter hvert kommer til flere kuber, må hun leie
mark å ha dem på. Dette er hun godt i gang med å
planlegge. Omye Zoùrb følges opp av
prosjektkoordinatoren og får den hjelpen hun trenger nå
i starten. Etter fire måneder kan hun begynne å ta ut
honning. Det er honning med god kvalitet som hun kan få godt
betalt for. Er hun heldig kan hun få rundt 90 kroner
kiloen.
Foreløpig er hun en av de 85 prosentene som er avhengig av
nødhjelp i Gaza. Omye er tålmodig og tror at
honningproduksjonen skal hjelpe henne til en dag å kunne
forsørge sine.
Tøffe opplevelser
Fagforbundets delegasjon har kommet hjem fra en reise i Palestina. Stein Guldbrandsen (AU), Jan Helge Gulbrandsen (AU) og Ingunn Eriksen (koordinator) har hatt tøffe opplevelser i møte med et apartheidsystem som en nesten må oppleve for å forstå rekkevidden av. Delegasjonen har vært i Gaza, Ramallah og i Øst-Jerusalem. Norsk Folkehjelps stedlige representant, Kirsten Belck-Olsen, har planlagt turen og fulgt delegasjonen rundt.
– Det er tøft å se hvordan palestinerne er fratatt både livsgrunnlaget og livsverkene sine, samtidig som de hindres i å skape noe nytt i Gaza. Det var også tøft å se hvordan palestinerne sakte men sikkert skyves ut av Øst-Jerusalem, sier Jan Helge Gulbrandsen.
Stein Guldbrandsen har også med seg opplevelser og
øyeblikk som ryster. Den palestinske bonden i landsbyen
Bi'ilin på Vestbredden er et møte han husker. Han har
oliventrærne sine på en side av "muren" og bor på
den andre. Foreløpig var det stengt med gjerde og
piggtråd, i neste omgang blir det mur.
– Bonden er prisgitt at de israelske soldatene gidder
å slippe han gjennom porten i piggtrådgjerdet. Egentlig
hadde bonden tillatelse til å gå igjennom mellom klokka
07.00 og kl. 17.00. Nå er det innhøsting. Bonden har
ingen til å hjelpe seg, og har verken traktor eller
eselkjerre. Alt må bæres i bøtter gjennom denne
porten, forteller Guldbrandsen opprørt.
I Bi'ilin demonstreres det fredelig mot bygginga av muren hver fredag.