Maritas mulighet
Det er ikke svære jenta som møter oss utafor hytta si, foran flokken som skjebnen har lagt i hendene hennes. Begge foreldrene er døde. Hun er 19 år, aleine med ansvaret for fem yngre søsken og sitt eget barn på ett, og eier ikke nåla i veggen.
22.11.2010
av
Geirmund Jor
Sist oppdatert: 26.11.2010
Marita trenger hjelp, og hun får det. Det er derfor en stor flokk tillitsvalgte fra Fagforbundet møter henne et stykke utafor Huambo i Angola. Vi fra Fagforbundet er her for å lære. Marita er hjemme, hun tar oss i mot for å takke. Uten hjelpen hun får fra lokalsamfunnsprogrammet til Fagforbundets barneby hadde oppgaven med å ha omsorgen for den store barneflokken vært umulig.
Marita får nødhjelp. Hun får mat, hun får dekket skolepenger og hun får hjelp til å skaffe klær og annet nødvendig til den store flokken. Hun har blitt lovet tak og vinduer i hytta hun har til rådighet før regntida kommer. Søsknene går på den nye skolen som er bygget med midler fra Fagforbundet. Hun vet at kunnskap er veien ut av den ekstreme nøden. Derfor går også hun på skole, men ikke før om ettermiddagen når de andre har kommet hjem.
Hjelp til selvhjelp
Hun er ikke aleine. Mange av de 150 menneskene som i dag får bistand gjennom lokalsamfunnsprogrammet får slik hjelp. Målet er at hun skal få hjelp til selvhjelp, at hun og familiene etter hvert skal kunne greie seg selv. For å komme dit må de overvinne den første og største hindringen. De må overleve.
Marita har fått et lite lån fra lokalsamfunnsprogrammet. Med hjelp av disse pengene lager hun en slags leskedrikk som gir henne en minimal inntekt. Håpet er at hun litt etter litt kan bli i stand til å greie seg selv og gå en tryggere framtid i møte.
Møtet med Marita fant sted under åpninga av Fagforbundets barneby. Lokalsamfunnsprogrammet er en viktig del av barnebyprosjektet. Det er uendelig mange sårbare familier som av forskjellige grunner ikke kan bo i en barneby. Marita for eksempel, er for gammel til å bo i barneby, og det er ikke aktuelt å skille henne og søskenflokken. Derfor får de mest hjelpetrengende hjelp der de bor. Programmet skal bygges videre ut til å omfatte vesentlig flere enn i dag. Hjelpen skal dreies fra nødhjelp til hjelp til selvhjelp. Men det er lettere sagt enn gjort, når hungersnøden banker på døra.
På "mammas" fang
I Fagforbundets barneby lider ingen nød. Hvert av de tolv husene er bygget for å holde en enkel, men solid standard. Her skal det være godt å vokse opp. Det skal være mulig for barnebymødrene å få gjort jobben med å være "mamma" for hver sine ti unger på en god måte.
Selve innflyttinga i barnebyen er bare så vidt i gang. Ved den formelle åpninga som var den 28. september bodde det 19 barn der. Ledelsen for barnebyen er veldig nøye med hvem de plukker ut. De må finne fram til de som trenger hjelpen mest. De passer på å ikke splitte søsken og samarbeider tett med myndighetene. De reiser ut i distriktet for å forsikre seg om at historiene som fortelles er sanne. Mange av barna kommer fra barnehjem der standarden er en helt annen, med store sovesaler og lite personell til å passe på ungene.
Kunnskap er makt
Skolen, som også er finansiert av Fagforbundets medlemmer, er i full drift. Her går over 600 elever til skole hver dag. Noen kommer fra barnebyen, mens det store flertallet kommer fra lokalsamfunnet rundt. Skolen erstatter den gamle grunnskolen i Cambiote, som denne provinsen i Huambo heter. Den ligger noen hundre meter fra barnebyen. Her var det tidligere en liten, falleferdig skole, der all undervisning foregikk under åpen himmel. Nå foregår undervisningen i 18 klasserom og to bygg med spesialrom hvor det undervises både på formiddagen og på ettermiddagen. Det er viktig å utnytte lokalene best mulig slik at flest mulig kan få undervisning.
Det er også bygget en barnehage. Den ligger inne på barnebyens område og er i ferd med å fylles opp med unger. Dette er en prosess som krever tålmodighet og god tid. Barnhage er veldig eksklusivt i Angola, og bare noen veldig få får et slikt tilbud. Her får blant annet ungene et måltid i løpet av dagen, og igjen er det sånn at dette må tilfalle de som trenger det mest.
Det nytter
Det var tillitsvalgte fra hele landet tilstede på den offisielle åpningen av barnebyen. Nå skal fylkene og en del andre organisasjonsledd ta over delansvar for hver sin del av det samlede barnebyprosjektet. Det er et stort ansvar. Allerede i dag er det minst tusen barn og unge som nyter godt av det arbeidet Fagforbundets tillitsvalgte og medlemmer over hele landet legger ned. De som deltok på åpninga fikk med selvsyn erfare at pengene kommer fram, at de brukes på en klok og god måte og at det nytter å vise solidaritet i praksis.