Oppsummering av Brannkonferansen 2018
Da er Brannkonferansen 2018 over. Vi vil takke alle deltakere, innledere og utstillere for deres bidrag til nok en vellykket brannkonferanse. Det har vært tre faglig interessante og sosiale dager på Gardermoen. Her finner du presentasjonene fra de ulike innleggene.
04.04.2018
av
Jarle Kristoffersen
Sist oppdatert: 28.02.2019
Ny organisering av brann- og redningstjenesten v/Frode Folkedal (DSB)
De viktigste bestemmelsene i dagens forskrift er beholdt, særlig minimumskravene knyttet til organisering, bemanning og utrustning. Samtidig er det gjort endringer som skal sikre innbyggerne enda bedre tjenester fra brann- og redningsvesenet i fremtiden. Det foreslås tydeligere og til dels nye krav til analyser av risiko, sårbarhet, beredskap og forebygging, som grunnlag for organisering, utrustning og bemanning av etaten. Dette innebærer samlet sett noe økt fleksibilitet for kommunene til å løse sine oppgaver med utgangspunkt i lokal risiko.
En annen viktig endring som foreslås er krav om tre ledere på heltid i alle brann- og redningsvesen; brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap. Heltidsledelse er et behov som er dokumentert over tid i flere rapporter, blant annet Brannstudien. Kravene til øvelser og evalueringer av hendelser er tydeliggjort i forslaget til ny forskrift.
DSB har sendt forslaget på ny forskrift til Justis- og beredskapsdepartementet. Nå skal departementet behandle forslaget, før det sendes på høring.
Ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell v/Morten Støldal (DSB)
I regi av DSB pågår et omfattende arbeid med en ny utdanningsmodell for brann og redning i tett samarbeid med fag- og kompetansemiljøer i hele landet. Målet er at ansatte i brann- og redningsvesenet skal ha kompetansen som trengs for fremtidens utfordringer – for innbyggernes sikkerhet.
Toårig fagskoleutdanning for heltidspersonell
Fagskolen for personell til brann- og redningsvesen skal erstatte dagens etatsutdanning, hvor du først må ha jobb i et brann- og redningsvesen eller ved 110-sentral, for så å gå på grunnkurs for brannkonstabler, forebyggende kurs eller alarmoperatørkurs. Fagskolen skal utdanne personell med helhetsforståelse og breddekompetanse, klare for oppgaver innenfor beredskap, forebygging og nødalarmering på heltid i brann og redningsvesen.
Fagskolen skal gi en yrkesrettet offentlig utdanning, som bygger på videregående skole eller tilsvarende kompetanse. Over tre tusen undervisningstimer skal føre studenter til eksamen. Etter to år, fullført og bestått fagskole skal kvinner og menn, inntil 160 årlig, være kvalifisert for oppgaver i brann- og redningsvesen.
Planlagt oppstart var opprinnelig høsten 2019, men nå er den utsatt på ubestemt tid - blant annet på grunn at arbeidet med å få på plass infrastruktur, øvingsfasiliteter, undervisningslokaler og studentboliger på studiestedet fortsatt ikke er påbegynt.
Utdanning for deltidsbrannpersonell
Dagens opplæring for deltidspersonell er ikke i tråd med utfordringsbildet, for få gjennomfører opplæringen og den er for differensiert. Bedre, mer fleksibel og ensartet opplæring er løsningen i konseptutredningen.
Målet er en opplæring:
- I tråd med samfunnsutviklingen
- Kapasitet til opplæring av 1025 deltidsbrannkonstabler årlig
- Mer lik opplæring nasjonalt
Brann- og redningstjenestens rolle i fremtiden v/Morten Støldal (DSB)
Brann- og redningstjenesten har gjennom sin nærhet og tilstedeværelse en sentral rolle i "Samfunnssikkerhetshjulet" og har oppgaver i hele krisespekteret. Når man skal utforme morgendagens brann- og redningstjeneste er det viktig at dette gjøres på bakgrunn av kunnskap - både med tanke på det helhetlige ufordringsbildet og med tanke på hvilke oppgaver brann- og redningstjenesten utfører. BRIS-statistikk kan bidra til slik kunnskap og vil være sentral i i DSBs arbeid med "Brannstigen" som er deres program for utvikling av brann- og redningstjenesten.
Kreft som yrkessykdom v/Anne-Gry Rønning-Aaby (Fagforbundet)
Brann- og redningspersonell som arbeider i et røykfylt arbeidsmiljø er utsatt for en mengde farlige stoffer, og de er betydelig mer utsatt for å utvikle en rekke kreftsykdommer og lunge- og luftveislidelser enn befolkningen generelt. Fagforbundet har derfor arbeidet for å godkjent kreft som yrkesskade, og i sommer vant våre advokater frem. Prostatakreft er nå godkjent som yrkesskade, og dette kan få konsekvenser for brann- og redningspersonell over hele landet. Nå fortsetter arbeidet for å få flere kreftformer godkjent som yrkesskade.
Kreftsykdom som følge av skadelige påvirkninger i arbeidslivet kan godkjennes som en yrkessykdom likestilt med yrkesskade, og en kreftsykdom kan også anses som en yrkesskade dersom årsaken til utviklingen av kreft er en plutselig og uventet hendelse (§13-3), f.eks. eksplosjon/strålingsulykke. Ved yrkesskade vil man ha rettigheter gjennom trygdeloven, yrkesskadeforsikringsloven og avtaleverk. Det er derfor viktig at yrkeskade registreres og at krav fremmes.
Kreftrisiko blant brann- og redningspersonell - Hva er status på forskningsprosjektet? v/Raymond Olsen (STAMI)
Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer - men vi det er fortsatt for lite kunnskap om hva denne økte risikoen skyldes. Gjennom dette prosjektet, som er delfinansiert av LO og Fagforbundet, forsøker Kreftregisteret og STAMI å finne flere av svarene.
Forskningsprosjektets formål:
- Evaluere sammenhengen mellom yrkeshistorikk og kreftrisiko
- Evaluere sammenhengen mellom spesifikke eksponeringer og kreftrisiko
Prosjektgruppen ved Kreftregisteret har benyttet sommeren og høsten til å samle inn data om arbeidsmiljøet ved de ulike brannetatene, og de har fått inn over halvparten av spørreskjemaene. De fleste øvrige brannetatene er godt i gang med arbeidet, men foreløpig Tromsø, Sandefjord, Salten og Flekkefjord avventende eller negative. Når alle skjemaene er innhentet vil de gå gjennom og systematisere besvarelsene, og gå tilbake til etatene med evt. oppklarende spørsmål. Opplysninger og intervju som er innhentet foreløpig har gitt verdifull innsikt i arbeidsforhold og praksis siden 196. Dette vil benyttes til å utforme en jobbeksponeringsmatrise (JEM). I tillegg til arbeidsmiljøkartleggingen arbeider de med å systematisere den tilgjengelige brannstatistikken for de aktuelle kommunene/etatene, som også vil inngå i JEM.
Kreftregisteret skulle, ifølge planen, ha startet opp med å samle inn persondata (dvs. kohortetableringen), men nye regler og rutiner iht. personvern og datasikkerhet har gjort at de først nå ved slutten av året kan på begynne dette arbeidet. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om kreftrisiko blant brann- og redningspersonell, og hvilke faktorer som eventuelt bidrar til dette. I tillegg til informasjon om arbeidsmiljø og eksponeringer trenger de derfor også informasjon om hvem som har jobbet som brann- og redningspersonell, samt hvor de jobbet og når de jobbet. For hver enkelt vil de registrere navn, fødselsnummer og brannstasjon sammen med oversikt over ansettelsesperioder med yrkestitler og dato for første gang ansatt og alle endringer i stillingsbetegnelse. Om mulig ønsker de også å registrere informasjon om fulltids- eller deltidsarbeid, beredskap eller ikke-beredskap.
STAMI har i perioden fra prosjektstart jobbet med å etablere analysemetodene som det er behov for i prosjektet. De fleste analysemetodene er nå på plass og STAMI deltar i løpet av høsten i interlaboratorietester som en ekstra kvalitetskontroll av dette arbeidet. I tillegg har STAMI testet prøvetakingsutstyr som kan benyttes til øyeblikksmålinger for å få mer informasjon om potensiell eksponering ved ulike typer branner. Pilotmålinger gjennomføres i oktober/november i samarbeid med Oslo brann- og redningsetat (OBRE). Rapporten fra pilotmålingene forventes å være klar innen utgangen av året. Målingene vil utgjøre en viktig del av JEMen.
Sikker utrykning og oppstilling på ulykkessted v/Jenny Skoog (Rädningstjänsten Skåne Nord Väst)
I Sverige har flere brannkonstabler mistet livet som følge av påkjørsel i forbindelse med trafikkulykker. MSB som er Sveriges motsats til DSB har derfor utviklet en håndbok om sikring av ulykkessted. Rädningstjensten Skåne Nord Väst er et av brannvesene som har tatt i bruk håndboken og har innført rutiner for å ivareta mannskapenes sikkerhet under innsats på et ulykkessted.
Rus, psykiatri og utagering - hvordan håndtere under oppdrag? v/Rune Engevik
Brann- og redningstjenestens personell er i kontakt med publikum både under tilsyn og under innsats på et skadested. I disse situasjonene vil man kunne komme kontakt med personer som av ulike grunner har avvikende og agressiv adferd. Dette er det viktig å være forberedt på - både gjennom øving på slike situasjoner og gjennom informasjon i forkant av et tilsyn eller i forbindelse med igangsetting av innsats på et skadsted. Husk at det skal føres avviksmelding for alle uønskede hendelser. Dette gjelder også om man blir utsatt for trusler og vold under tilsyn eller under innsats på et skadested.
Aktuell hendelse: Brann i kommunal omsorgsbolig v/Morten Sivertzen (Kongsberg brann og redning)
Natt til julaften 2018 rykket Kongsberg brann og redning ut til en ABA i en kommunal omsorgsbolig. Når de kom til stedet stod flammene allerede over tak, det kom røyk fra takutstikk, det var mye røyk innvendig og evakuering var igangsatt. Det som startet som en rutinemessig utrykning utviklet seg til en storbrann med dødlig utfall. Det var i innledende fase få tilgjengelige resurser, 3-4 personer savnet og stor brannspredning - i samråd med nødmeldesentral ble det derfor trykket på den store røde knappen slik at bistand ble tilkalt fra nabobrannvesen og det ble satt krisestab i kommunen.
Bruk av sosiale medier for å spre et budskap v/Arnt Folvik (Vestfold interkommunale brannvesen)
Brann- og redningspersonell er i den privilegerte situasjon at de tilhører den nødetaten som nyter desidert størst tillit i befolkningen. Dette er en tillit som må forvaltes riktig for å opprettholdes. Dette gjelder i særlig grad ved bruk av sosiale medier. Mange brannvesen bruker i dag sosiale medier for å synliggjøre etatens arbeid. Et bevisst forhold til hvordan man fremstiller egen etat i sosiale medier er derfor viktig. Det er også viktig at det utformes egne retningslinjer for bruk av sosiale medier.
Standardisering av utrykningskjøretøy v/Are Mydland (Standard Norge)
Standard Norge har inngått samarbeidsavtale med Gjensidigestiftelsen for å utvikle en Norsk standard for utrykningskjøretøy – brannbil. Standard Norge skal sammen med aktørene standardisere krav til anbud mellom kommuner og produsenter av utrykningskjøretøy – brann. En Norsk standard – lik for alle kommuner, vil kostnads effektivisere innkjøp, og bidra til en vesentlig reduksjon i kostnader ved anskaffelse. Den norske standarden vil utvikles i standardiseringskomiteen SN/K 161 med basis i veiledere som er utviklet av bransjen selv, samt hensynta internasjonale standarder.
Kompetansesenter for tunnelsikkerhet (SASIRO) v/Henry Ove Berg (Rogaland brann og redning)
Det bygges stadig nye og lengre tunneler i Norge, og dette krever særskilte sikringstiltak mot brann og ulykker. Oppstår det brann i tunnel og det står om liv for involverte, er det brannmannskapene – og bare dem – som kan ta seg inn til skadestedet. Brann i tunnel representerer en stor utfordring for brannmanskapet. Opplæring og øving er derfor viktig.
Alternative energikilder Del II v/Rune Wiggo Johnsen (Trøndelag brann- og redningstjeneste)
Andelen kjøretøy i Norge med alternative energibæree slik som hydrogen, naturgass og elektrisitet er økende. Eksempelvis har hver tredje nye personbil en form for elektrisk drift. Innenfor nyttetransporten ser man også den samme trenden at stadig flere kjøretøy får alternative energibærere. Slike kjøretøy heller ikke forskåndet for ulykker eller brann. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan man skal identifisere slike kjøretøy, hvilke sikkerhetssystemer de er utstyrt med, hvilke hensyn man må ta ved redning og hvilke metoder man skal benytte for slukking. Mangel på kunnskap kan føre til usikkerhet og handlingslammelse. Målet bør derfor være økt kunnskap om kjøretøy med alternative energibærere slik at man kan gå i innsats med senkede skuldre.
Sikker håndtering av husdyr under slukkeinnsats v/Johan Teige (Mattilsynet)
Statistikken viser at antall branner i driftsbygninger med husdyr i løpet av få år har nær blitt halvert, men de forekommer fortsatt, og det er viktig å være forberedt. I slike situasjoner er det flere hensyn å ta - både med tanke på mannskapenes sikkerhet og med tanke på dyrenes velferd. Det er også viktig å gjøre priorteringer hvor mannskapenes sikkerhet og dyrenes velferd kommer før de materielle verdiene. Videre er det viktig å ha kunnskap om hvordan husdyr opplever brann og hvordan de reagerer. Dette kan være avgjørende for sikker håndtering av husdyr under evakuering og slukkeinnsats. Igjen er opplæring og øving nøkkelen for å lykkes. Flere brannvesen øver derfor på håndtering av husdyr.
Redning av husdyr v/Jan Helge Olsen (Sandefjord brann og redning)
Vi temmelig maktesløse når vi får melding om at et stort dyr er involvert i en ulykke, eller trenger hjelp til frigjøring. Vi griper tak i tau eller stropper og setter i gang. Noen vaktlag er så heldige å ha en dyrevant person på vakt den dagen dette skjer, men ikke mange brannvesen har rutiner, kunnskap eller utstyr for å håndtere den slags hendelser.
Disse innsatsene utsetter både innsatsmannskaper, publikum og dyr for stor fare dersom de ikke blir utført på en sikker måte. Sandefjord brannvesen har satt fokus på redningsteknikken under innsatser som involverer store dyr. I samarbeid med Melsom videregående skole gått til innkjøp av et viktig redskap for å heve kvaliteten på innsatser der store dyr er involvert - en øvingshest. De har også holdt kurs for andre brannvesen.
Dødsbrann er et sosialt problem v/Christian Sesseng (RISE Fire Research Norge)
En rapport utarbeidet av RISE Fire Research Norge på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet viser at dødsbrann er sosialt betinget og at det er forskjeller på hva som kjennetegner omkomne over og under pensjonsalder.
87 prosent av alle personer under 67 år som omkom i brann i perioden 2005-2014 kunne beskrives med en eller flere risikofaktorer, som kjent rusmisbruk, alkoholpåvirkning under brannen, kjent psykisk lidelse eller om vedkommende var røyker.
For gruppen over 67 år er risikofaktorer som går igjen; nedsatt førlighet, psykiske lidelser, røyking og nedsatte kognitive evner. Sistnevnte kan omfatte ulike former for demens.
Analysene viste videre at hovedårsaken til dødsbrannene ofte var menneskelig svikt med bruk av åpen ild som hyppigste årsak. Åpen ild inkluderer bruk av stearinlys og røyking. Dødsbrannene oppsto som regel i stue eller soverom.
Videre viser rapporten at brannforebyggende arbeid rettet mot risikoutsatte grupper krever tverrfaglig samarbeid hvor både brannvesen, fastlege og hjemmetjenesten er representert.
Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper v/Barbro Hatlevoll (DSB) og Helga Katharina Haug (Helsedirektoratet)
DSB og Helsedirektoratet har samarbeidet om å lage veilederen som skal være et hjelpemiddel for kommunene i deres arbeid med å sørge for god brannsikkerhet hos hjemmeboende personer i risikoutsatte grupper.
En utvikling med flere hjemmeboende personer i risikoutsatte grupper vil kunne medføre en betydelig økning i antall omkomne i boligbrann dersom det ikke gjøres målrettede tiltak. Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere som er i kontakt med personer i risikoutsatte grupper er et viktig tiltak for å bedre brannsikkerheten hos disse.