Regjeringen: - Vi trenger ny helse-/sosialfagutdanning

Endringer i samfunnet og reformer i velferdstjenestene gjør det nødvendig å videreutvikle utdanning innen helse- og sosialfag. På alle nivåer.

22.02.2012 av Faggruppe barnevern
Sist oppdatert: 22.02.2012

- Helse- og sosialfagutdanningene trenger en kraftig fornying for å kunne tilby den kompetansen samfunnet vil trenge i framtida.

Det var hovedbudskapet fra statsråd Tora Aasland da regjeringen la fram stortingsmeldingen Utdanning for velferd: Samspill i praksis.

En pressemelding fra Kunnskapsdepartementet lister opp følgende grunner til å forandre utdanningen: 

• ·Regjeringen vil innføre en helt ny modell for helse- og sosialfagarbeiderutdanningen i videregående opplæring. I stedet for to år på skolebenken og to år med praksis, skal det prøves ut en modell der teori og praksis går om hverandre gjennom hele utdanningen – en vekslingsmodell.
•  · Det innføres en prøveordning med ”y-veien” (yrkesveien) der kandidater med yrkesutdanning i helse- og sosialfag kan tas opp på tilrettelagte studier i høyere utdanning.
•  · Regjeringen vil iverksette et forsøk med helse- og sosialfaglig fagskole­utdanning basert på annen videregående opplæring enn fagbrev eller yrkeskompetanse innenfor helse- og sosialfag.
•  · Den sosialfaglige kompetansen i dagens tre hovedutdannin­ger, barnevernspedagog, sosionom og vernepleier, skal styrkes for å møte ­behovene i helse- og velferdstjenestene.
•  · Samspillet mellom utdanning, forskning og arbeidsliv, mellom nivåene i utdanningssystemet og mellom ulike profesjoner er en nøkkel til økt kvalitet i tjenestene. Det skal settes klare krav til hva de nyutdannede må kunne. Dette vil være styrende når myndigheter og utdanningsinstitusjoner fastsetter læringsmål for utdanningene. Det skal vurderes å erstatte dagens rammeplaner med en forskrift som er felles for alle utdanningene.
•  · De helse- og sosial­faglige profesjonsutdanningene skal være basert på brede grunnutdanninger og spesialisering på videreutdannings- og mastergradsnivå. På sikt bør alle kortere videreutdanninger kunne innpasses i en mastergrad, forutsatt at de holder nødvendig faglig nivå.
•  · Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Norges forskningsråd vil gis i oppdrag å iverksette en samlet evaluering av de sosialfaglige grunnutdannin­gene og forskningen i de aktuelle fagmiljøene.
•  · Det vil settes i gang et arbeid for å styrke kvaliteten i praksisdelen, blant annet gjennom innføring av krav til praksissteder og veiledere og utvikling av indikatorer for kvalitet. Omfanget av praksis i hver enkelt utdanning skal gjennomgås.
•  -  En del av yrkeskvalifiseringen må skje i arbeidslivet etter endt utdanning. Meldingen drøfter overgangen fra utdanning til yrke spesielt, og varsler at regjeringen vil vurdere ordninger for veiledning av nyutdannede for å styrke deres kompetanse.
•  · Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor helse- og sosialfagene for å heve kvaliteten i både utdanningene og yrkesutøvelsen. Det krever praksisnær forskning i nært samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og yrkesfeltet. Regjeringen vil styrke forskningen på området, både gjennom prioritering innenfor eksisterende tiltak og gjennom et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd.
• – En nøkkel til økt kvalitet i helse- og velferdstjenestene er bedre samspill mellom utdanning, forskning og arbeidsliv, mellom nivåene i utdanningssystemet og mellom ulike profesjoner. Tjenestene må dessuten bli tydeligere premissleverandører inn mot utdanningene, sier statsråd Tora Aasland.