Fosterhjem for barns behov

14. oktober 2010 arrangerte FAFO dagskonferansen "Fosterhjem for barns behov". Konferansen representerer oppstarten av et treårig forskningsprogram med to hovedproblemstillinger: Fornye kunnskapen innen fosterhjemsarbeidet i Norge og å heve kompetansen innen norsk fosterhjemsforskning

19.10.2010 av Kristin Skogli
Sist oppdatert: 19.10.2010

Fosterhjem for barns behov"

14. oktober 2010 arrangerte FAFO dagskonferansen "Fosterhjem for barns behov". Konferansen representerer oppstarten av et treårig forskningsprogram med nettopp dette navnet. Forskningsprogrammet skal gjennomføres i samarbeid mellom NOVA, FAFO, Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet, samt forskningsmiljøer i Stockholm og København. Programmet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Du kan også lese mer om prosjektet her: www.nova.no/fosterhjem

 

To hovedproblemstillinger

Det er satt opp to hovedproblemstillinger:

Fornye kunnskapen innen fosterhjemsarbeidet i Norge og å heve kompetansen innen norsk fosterhjemsforskning

 

Syv delprosjekter

1. Kunnskapsstatus: Formålet er å avdekke eksisterende kunnskapshull i fosterhjemsforskningen og å bidra til å spisse problemstillingene og forskningstemaene i delprosjektene. Prosjektet er allerede gjennomført.

2. Hvem er fosterbarna? Formålet er å få mer kunnskap om fosterbarna, inklusive behovene til barn med sammensatt problematikk. Resultatene skal danne grunnlaget for et enkelt kartleggingsskjema som utvikles og utprøves i samarbeid med fosterhjemstjenestene og barnevernet. Dette skjemaet skal så benyttes FØR plassering, for at man bedre skal kunne matche fosterbarn og –familie.

3. Å bli og være fosterforeldre: Formålet er å generere ny, forskningsbasert kunnskap om prosessene knyttet til fosterhjemsplasseringer, med utgangspunkt i rekruttering, matching, oppfølging og forsterkning. Dette delprosjektet skal samle inn data fra pågående veiledningsgrupper i løpet av et års tid. Innsamling av data har allerede startet.

4. Utprøving av gruppeveiledning etter modellen ”Trygg base”: Formålet er å få fram kunnskap om opplevd nytteverdi av en gruppeveiledningsmodell basert på tilknytningsteori (”Trygg base”). Resultatene skal systematiseres med sikte på å kunne legge til rette for en senere manualisering.

5. Utilsiktet flytting fra fosterhjem: Hva er utilsiktet flytting? Prosjektet arbeider etter følgende definisjon: Flytting fra fosterhjem som skjer tidligere enn planlagt, og som en konsekvens av vansker som har oppstått. Man vil kartlegge omfang og mønstre og hva som kan gjøres for å redusere antallet utilsiktede flyttinger.

6. ”Sammen for læring” – fosterbarn og utdanning: Formålet er å få fram kunnskap om fosterbarns mestring av skolen, og om hvordan læringen deres kan bli støttet. Prosjektet er langt på vei en replisering av det svenske utviklingsprosjektet, ”Skolfam”.

7. Fosterbarn som voksne: Formålet med prosjektet er å analysere nærmere hvordan det går med tidligere fosterbarn og hva slags betydning ulike plasseringstyper har, samt videreutvikle definisjoner av vellykte fosterhjemsplasseringer.

En fostermors vurdering av forskningsprogrammet

Det er ikke tvil om at det er store huller i kunnskapen om fosterhjem og fosterhjemsarbeid. At det startes oppe et så omfattende forskningsprogram på området er ubetinget positivt. Jeg har likevel noen spørsmål jeg ikke fikk besvart på konferansen:

All kartlegging vil foregå i fosterfamilier som følger gruppeveiledning. Erfaring tilsier at mange fosterfamilier ikke mottar veiledning overhodet, ikke minst siden barnepass i forbindelse med veiledning kan være et problem. Hvilke konsekvenser har det for fosterhjem og fosterbarn at veiledning ikke gis/mottas? En annen problemstilling jeg savnet var differensiering av veiledning – individuell veiledning kontra gruppeveiledning. Kan den ressurskrevende individuelle veiledningen på sikt likevel vise seg å være det ”rimeligste”?

Å kartlegge fosterbarna før plassering vil i langt større grad kunne bedre matching av fosterbarn og –familie, og at det utvikles verktøy til dette bør være ubetinget positivt.

Statistikk viser at fosterbarn generelt får dårligere skoleresultater enn andre barn. Hvorfor er det slik? Har barnevern og fosterforeldre stort nok fokus på skolegang? Som en generell betraktning ble det nevnt i konferansen at fosterforeldre ofte har lavere fullført utdannelse, er dette en årsak til fenomenet?

Elisabeth Gundersen