Refleksjoner av Ulf Størmer, Regiondirektør Buf-etat Nord

Dersom vi sørger for at barn og unge i barnevernsinstitusjonene har det bra, så blir også institusjonen et godt arbeidssted for de ansatte.

26.08.2009 av Kristin Skogli
Sist oppdatert: 26.08.2009

Tid sammen – en kritisk suksessfaktor i barnevernet

God økonomi og kompetanse er ikke alltid nok for å gi den hjelp og omsorg vi ønsker. Vanligvis tenker vi at økonomiske ressurser og kompetanse er de viktigste faktorene for å få til et godt barnevern. I Norge er vi så heldige at vi antakelig er det land i verden som har best tilgang både på penger og muligheter, for å skaffe den til enhver tid best dokumenterte kunnskap og kompetanse på området barnevern.
Vi skal heller ikke se bort fra at dette har ført til at vi kanskje har et av de beste barnevern, blant land det er naturlig å sammenligne seg med.

Refleksjoner - Tid til å bry seg

I løpet av en fantastisk sommer her i nord, med mye god tid sammen med barn og barnebarn har jeg reflektert over om vi, i det statlige barnevern og andre premissleverandører for barnevernets tilbud, har tilstrekkelig fokus på om barn under barnevernets omsorg sikres den kvalitativt gode voksenkontakt. Eller om det kommer i skyggen av vår opptatthet av riktig kartlegging og metodikk (som også er viktig), og fagforeningenes arbeid for gode arbeidstidsordninger for sine medlemmer.   Et møte på forsommeren med en gruppe flotte ungdommer, som hadde mange års erfaring med å være under barnevernets omsorg, ble en tankevekkende og sterk opplevelse, som aktualiserer overnevnte problemstilling. De fortalte om livsviktige beslutninger, som ble tatt uten at de var informert, eller hadde hatt mulighet til å påvirke. Om mange flyttinger, og om ansatte på barnevernsinstitusjoner som trakk seg unna å så gjennom fingrene på at ungdommene ruset seg. Det som hadde ført til at livene deres hadde tatt en annen og positiv retning, var en ny omsorgssituasjon med voksne som genuint brydde seg, var til stede for dem, som lyttet, argumenterte og satte forståelige grenser. Det positive var at også dette hadde skjedd i regi av barnevernet.
Det er vel unødig å peke på at det er disse kvalitetene ved forholdet mellom barn og voksne, som ungdommene fortalte om, som må ligge i bunnen av alle gode kartleggingsverktøy og metoder.

Barnets beste

Noen hevder at dersom man sørger for at de som jobber på barnevernsinstitusjoner har rammebetingelser, som gjør at de trives og har det bra på jobb, så får også beboerne det bra. Dette utsagnet kan med rette snues på hodet: Dersom vi sørger for at barn og unge i barnevernsinstitusjonene har det bra, så blir også institusjonen et godt arbeidssted for de ansatte. Barnevernloven er fundert på ideen om at alle beslutninger som tas av offentlige myndigheter skal være basert på det som er til barnets beste. Samtidig skal våre institusjoner være gode arbeidsplasser for de ansatte. Det betyr at det i avtaleforhandlinger, utvikling av arbeidstidsordninger m.v. er viktig å ha to fokus samtidig:
- Beboernes behov for et begrenset antall voksne med innlevelse og engasjement å forholde seg til.
- De ansattes behov for forutsigbar arbeidstid og tid sammen med egen familie.
Det er en interessekonflikt som må tas på alvor og balanseres. Barnevernloven er fundert på ideen om at alle beslutninger som tas av offentlige myndigheter skal være basert på barnets beste. Vi må vokte oss for at det tas beslutninger om strukturelle forhold i barnevernet som ikke er til barnets beste, og dermed heller ikke til beste for oss som jobber i barnevernet. Alta, august 2009
Ulf Størmer
Regiondirektør, region nord