Uttalelse om eldrepolitikk
Våre fremste folkevalgte ofte omtaler pensjonistene både som erfarne og kunnskapsrike - en ressurs for samfunnet. I politiske debatten møter vi av og til begrepet «eldrepolitikk». Hva som ligger i dette begrepet er ikke uten videre klart, men når vi leser de politiske programmene og hører partiledere, statsråder og andre sentrale politikere – må vi kunne trekke konklusjonen at eldrepolitikk og er avgrenset til omsorgspolitikk.
15.04.2020
av
Uttalelse fra landskonferansen til Fagforbundets pensjonister og uføre 14. nov. 2019
Sist oppdatert: 15.04.2020
Det er nå nært opp mot 1 million alderspensjonister i Norge. Omtrent 12 prosent av disse har behov for kommunale omsorgstilbud. Dette innebærer at godt over 800 000 pensjonister ikke trenger offentlige omsorgstjenester, men lever aktive og friske liv.
Vi mener at stortingsmeldinger, prosjekter og tiltak som berører alderspensjonistenes situasjon i for stor grad er rettet inn mot kosthold, helse, tiltak mot ensomhet og ordninger som kan bidra til at man kan bli boende i egen bolig så lenge som mulig osv. Alt dette er viktig, men representerer kun ulike former for gode og nødvendige hjelpetiltak.
En god samfunnsutvikling på en rekke områder har blant annet ført til at flesteparten av dagens pensjonister er svært friske og oppegående på alle måter – og har lang tid igjen av livet. Politikken er derimot innrettet den siste fasen av livet, der mange trenger hjelp.
Paradokset er at mange friske og ressurstserke alderspensjonister opplever å stå utenfor og uten innflytelse i samfunnslivet. Dette er en situasjon både myndighetene og det politiske partier nødvendigvis må ta innover seg.
Det er behov for å formulere planer og tiltak som kan bidra til at pensjonistenes erfaring og kunnskap kan komme til anvendelse, og legge til rette for at alderspensjonister får økt deltakelse og innflytelse i det daglige liv og samfunnsutviklingen.
Landskonferansen til pensjonister og uføre i Fagforbundet mener derfor at:
- Det må utvikles en politikk som retter seg inn mot deltakelse og innflytelse for landets pensjonister – både i produksjonslivet og i de besluttende organer.
- Det må formuleres modeller som åpner for at pensjonistenes erfaring og kompetanse kan komme til nytte i arbeidslivet, uten at dette går på bekostning av de yrkesaktive.