Regjeringens korona­håndtering slaktes i ny rapport

Slakter regjeringens korona­håndtering De med minst fra før ble er hardest ramma av koronakrisa og regjeringas tiltak, viser en ny rapport fra Tankesmien Agenda.

19.10.2020 av Lars Helgerud
Sist oppdatert: 23.10.2020

– Regjeringa har svikta de med lavest lønn og de som arbeider i førstelinja, sier nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug.

Mye har fungert under koronapandemien. Sammen har vi holdt smittetrykket på et lavere nivå enn mange fryktet, men det skyldes ikke regjeringas planlegging i forkant.

– At smitteverntiltakene har fungert såpass godt, handler i liten grad om gode kriseforberedelser. Grunnen til at Norge har klart seg bedre enn mange andre land er summen av sterke offentlige institusjoner, sterke arbeidslivsorganisasjoner og at vi har tillit til hverandre, mener Skoghaug.

Rapporten «Lærdommer fra koronakrisen» har sett på regjeringens beredskap i forkant og under krisen, og har innhentet perspektiver fra medlemmer og tillitsvalgte i en rekke LO-forbund.

De som har minst, rammes hardest

Som i så mange andre kriser, er det de som hadde minst fra før som ble ramma hardest, både av smitte, av ledighet og av andre konsekvenser ved at samfunnet ble stengt ned. Mer enn 400 000 ble arbeidsledige og permittert. Mange av disse ventet i juni 2020 fortsatt på støtte fra NAV.

– Det er også talende hvor lang tid det tok før renholdere ble vurdert som personell med kritiske samfunnsoppgaver og fikk de samme rettighetene som andre yrkesgrupper vi er helt avhengig av, sier nestlederen.

En varslet krise

I 2019 advarte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om at sannsynligheten for at verden og Norge ville rammes av en pandemi var høy, det samme gjorde Verdens helseorganisasjon. I tillegg opplever vi mer ekstremvær, flom og skred.

– Vi ser at regjeringa bygger ned den lokale beredskapen. Lensmannskontor forsvinner, det er ikke nok ambulanser, og brannmannskaper rykker ut på stadig flere medisinske og skarpe oppdrag. Vi har sett at ressursene ikke strekker til og at beredskapene har vært presset lenge før pandemien inntraff, fastslår Skoghaug.

Mange kommuner kutter

Fire av ti kommuner har gjennomført kutt eller vedtatt kutt i kommunale tjenester som følge av økte utgifter i forbindelse med pandemien. Ytterligere fire av ti kommuner vurderer kutt.

– Kommuner som allerede er økonomisk presset har fått store merutgifter i forbindelse med krisehåndteringa, og de må derfor få en lovnad om at det skal dekkes krone for krone. Samtidig foreslår regjeringa gjennom statsbudsjettet for neste år rekordlav økning i kommunebudsjettene, sier Skoghaug.