Debatten om seksuell trakassering er gammel

– Debatten om seksuell trakassering er ikke er ny. Den har bare våknet til liv igjen, sier Ståle Einarsen, professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen, Han har forsket på mobbing og trakassering på arbeidsplassen i flere tiår.

13.04.2018 av Birgit Dannenberg
Sist oppdatert: 26.04.2018

Det var en forsamling i godt humør som møtte Ståle Einarsen denne morgenen i april, på konferansen for vernetjenesten. Steinar Albrigtsen hadde nettopp åpnet konferansens andre dag med egne sanger og parodier av Jonas Fjeld, Ole Paus og Willy Nelson. Smil og latter satt løst, også når tema for dagen var så alvorlig som seksuell trakassering.

Ståle Einarsen møter engasjementet i salen med en drøy påstand:

– Metoo-grensene er ikke nye, de har vært der i 20 år.

Arbeidsplassen er som et fengsel

Einarsen definerer en arbeidsplass som et sted der man er innesperret med folk man ikke har valgt selv. Det ligner et fengsel, man kan ikke velge å forlate det. I det moderne arbeidslivet er det sykmeldingen som er fluktmuligheten.

– Når vi er sammen, oppstår problemer. Det har vi blitt blinde for.

Høyt konflikthåndteringsnivå gir godt arbeidsmiljø

Derfor mener Einarsen at samfunnets oppmerksomhet på positivitet står i veien for å håndtere negative ting. Ny forskning viser at et høyt konflikthåndteringsnivå på arbeidsplassen gir en opplevelse av at bedriften har kontroll. De ansatte tror at konflikter håndteres grundig og ordentlig. Det påvirker klimaet på jobben.

Men mange steder dominerer fremdeles den positive innfallsvinkelen, som ifølge Einarsen er «totalt koko».

– Det gir ikke mening at det skal være negativt å håndtere negative ting, og at det å trakassere skal gi gode resultater. Undersøkelser i restaurantbransjen har motbevist dette. Mer mobbing i «hell’s kitchen» gir misfornøyde kunder og ulykkelige ansatte og ikke minst, mer vond mat.

Flere hatter gir rollekonflikter

Det er ikke bare aversjonen mot sutring i norsk kultur som gjør det vanskelig å ta tak i seksuell trakassering. Maktforskjeller blir ikke sett på som et problem.

– Større makt medfører større ansvar. Menn med makt følger Fantomet-prinsippet og «går ut i verden som en vanlig mann», men uheldig sjekking kan lett bli til seksuell trakassering.

Når man nå endelig innser at seksuell trakassering ikke er nytt, så gjenstår problemet med hvordan dette skal opp og fram. Hvordan sier man fra, hvordan varsler man? Varsling er et relativt nytt begrep, sier Einarsen. Det kan lett oppfattes som sladring.

– Det er ikke definert, men det det egentlig betyr, er klaging. Det er en reklamasjon på en uholdbar arbeidssituasjon.

Arbeidsgiveren har omsorgsplikt

Rutiner for god konflikthåndtering er vesentlig. En arbeidsgiver har omsorgsplikt for de mest sårbare.

Einarsen avsluttet med en advarsel mot å håndtere konflikter på lavest mulig nivå.

– Fra høyeste nivå, som er menneskerettighetsdomstolen i Haag, har vi lavere nivåer som Kongen, Arbeidstilsynet og personalsjefer. Neste nivå er å håndtere ting selv med brødbaking, spinning eller turgåing. Laveste nivå er det såkalte biokjemiske, nemlig piller og alkohol. Å håndtere konflikter på det nivået, det er tull og fanteri!