En god kongress for oss

Vel blåst: Fagforbundet hadde 89 representanter på LO-kongressen i mai – den største delegasjon i forbundets historie. Av 315 med stemmerett hadde forbundet 104. Det tilsvarer 33 prosent av kongressen.

21.05.2017 av Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 08.06.2017

Hardt arbeid før og under kongressen førte til at forbundet kan oppsummere dette som en god kongress. Det ble vedtatt mye god politikk for de neste fire åra. Fagforbundet fikk gjennomslag for viktige saker og valgt to fra forbundet inn i LO-ledelsen.

Grundig behandling av forslagene

Leder av strategisk stab i Fagforbundet, Unni Hagen, ledet det administrative arbeidet fra de 900 forslagene kom inn fra fagforeninger og fylker, til Fagforbundets vedtatte forslag ble oversendt LO. Alle forslag ble lest og sortert, og 758 forslag gikk videre til landsstyret. Landsstyret gikk igjennom og holdt avstemning. 115 forslag gikk videre til kongressen.

Unni Hagen forteller at LO villle gå inn for en del av forslagene, mens en god del ble avvist. Da var det bare å begynne på nytt; hvilke avviste forslag skulle delegasjonen reise igjen på selve kongressen?

– Etter formøter i delegasjonen valgte de å ta opp igjen omtrent 40 forslag til handlingsprogram og organisasjonssaker. I tillegg ble det også arbeidet med endringer og fremmet forslag til de uttalelsene som ble lagt fram, forteller Hagen.

Gjennomslag for viktig politikk

LOs handlingsplan er delt inn i kapitler og vi fikk inn et nytt kapittel som heter «Å lære», som styrker oppvekst- og utdanningspolitikken i LO.

– Forslaget fremmet vi sammen med SL, FO og MFO. I tillegg fikk vi med oss både NTL og Fellesforbundet. Vi fikk gjennomslag for 6-timersdagen – en arbeidstidsreform. Det forslaget var jo avvist i forkant, blant annet av tidligere LO-leder. Her hadde Fellesforbundet og Fagforbundet drøftet saken, og kunne legge fram et felles kompromiss til redaksjonskomiteen. Det er sånn vi må jobbe, smiler Hagen fornøyd.

Offentlig sektors plass

Fagforbundet sendte inn en rekke forslag for å få definert offentlig sektor som noe mer enn velferdstjenester.

– Fagforbundet ønska å få fram at offentlig og privat sektor er gjensidig avhengige av hverandre. Alle forslagene som gikk på en breiere definisjon av offentlig sektor, ble avvist, sier Hagen.

– Det ble likevel enstemmige vedtak om «nei til profitt på velferdstjenester», og viktige forslag som at «regnskapsregler for privat sektor ikke skal brukes i offentlig forvaltning» ble vedtatt. Det samme med «sykehusene – at de skal tilbake til sterkere politisk styring». I tillegg gikk en samla kongress «imot konkurranseutsetting og privatisering av offentlige velferdstjenester», forteller Unni Hagen.

Fagforbundet er også fornøyd med uttalelsen om «En sterk offentlig sektor».

Med formuleringen om både velferdstjenester og infrastruktur, anerkjennes den viktige jobben alle som jobber i kollektivtrafikken, renovasjon, vedlikehold og renhold, brann og redning og alle de andre som utgjør offentlig sektor og forsvarer arbeidsplassene deres mot privatisering og konkurranseutsetting.

Bra representert

Koordineringen og representasjon i komiteene på selve kongressen gjorde at delegasjonen var godt forberedt, og ble oppdatert i løpet av den uka kongressen varte. Forbundsleder Mette Nord ledet delegasjonen stødig. Fagforbundet var representert i samtlige komiteer på kongressen:

• Mette Henriksen Aas, red kom – handlingsprogram.
• Stein Guldbrandsen, red kom – handlingsprogram.
• Roger Haga Heimli, red kom – vedtekter og egen organisasjon.
• Jan Helge Gulbrandsen, valgkomité.
• Odd Haldgeir Larsen, fullmaktskomité.
• En dirigent (Anne Green Nilsen) og en sekretær (Trond Finstad).

 

Valg skapte støy

Under valget til LOs ledelse lanserte Fagforbundet, tradisjonen tro, to kandidater. Det var Roger Heimli, AU og Kristin Sæther leder av Fagforbundet Trondheim.

Flere av de mindre forbundene ønsket å være representert i LO-ledelsen – de ønsket ikke at Fagforbundet og Fellesforbundet skulle ha to hver.

Mette Nord understreket at alle i LO tjener på de store, tunge forbundene.

– LOs aller viktigste oppgave er å være en arbeidstakerorganisasjon som sikrer alle arbeidstakere et anstendig arbeidsliv med trygghet for lønn, arbeidsvilkår og pensjon. Uavhengig av hvilket yrke de har. Uavhengig av kort, middels eller lang utdanning. Om de har formell kompetanse eller realkompetanse. Uavhengig av om de er mann eller kvinne, hudfarge og etnisitet, sa hun blant annet, og understreket at valgkomiteen hadde ivaretatt disse kravene.

Ofte stilte spørsmål etter LO-kongressen

LO-leders lønn?

Det er stilt spørsmål om den avgåtte LO-lederens lønn, fram til hun går av med pensjon ved 65 år. I LO kan ingen gjenvelges etter fylte 60 år. De som må gå før de er 65, fortsetter i LO som ansatt, med samme lønn.

Gerd Kristiansen skal blant annet tiltre som styreleder i Norsk Folkehjelp. I tillegg skal hun jobbe med internasjonale spørsmål. LO presiserer at dette verken er «etterlønn» eller «fallskjerm». Fagforbundet nasjonalt har ikke slike regler.

Hvorfor Israel-boikott?

Fagbevegelsen er tuftet på internasjonal solidaritet. Okkupasjonen av de palestinske områdene er den lengstvarende okkupasjonen i moderne tid. LOs krav i Palestina-uttalelsen følger av folkeretten, FN-resolusjoner og menneskerettighetene i tillegg til FNs retningslinjer for næringslivet. Det er også krav som våre egne skiftende regjeringer har satt til Israel.

LO har drøftet boikott en rekke ganger. I år ble det flertall på kongressen for å jobbe for en internasjonal økonomisk, akademisk og kulturell boikott. Boikott utelukker ikke dialog. Fagforbundet har solidaritetssamarbeid i flere verdensdeler og vil også i framtida være viktig for forbundet.

Uenighet her bør ikke overskygge at vi først og fremst kjemper for å beskytte og styrke medlemmenes arbeidstakerrettigheter og lønnsvilkår.

EØS-vedtaket?

Det var ikke flertall på LO-kongressen for å melde Norge ut av EØS, men teksten i det nye handlingsprogrammet er kritisk og mer konkret enn tidligere. LO vil styrke arbeidet for å sikre norske arbeidslivsregler i møte med EØS.

Fagforbundet mener at at EØS-avtalen gir et visst handlingsrom som kan ivareta rettigheter, og oppfordret politikerne til å bruke det.

Fagforbundet argumenterte for at norske myndigheter skal reservere seg når EU-direktiver innskrenker våre norske virkemidler. Kollektive forhandlingssystemer og vår rett til nasjonale tariffavtaler og ILO-konvensjoner må gå foran EU-regler. Det er i tråd med Fagforbundets landsmøtevedtak i 2013, som ikke gikk inn for å avvikle EØS-avtalen.

Hvorfor partistøtte?

LO-kongressen vedtok å gi ti millioner kroner til Ap, to millioner til SV og en million til Sp. LO ser det som sin oppgave å kjempe for en samfunnsutvikling som styrker fellesskapet, og for økonomisk og sosial trygghet for alle. Derfor bevilges det penger til de partiene som står LO nærmest. Tidligere i år vedtok Fagforbundet å gi fem millioner til Ap, 2.25 millioner til SV og det samme til Sp.

Fagforbundet er partipolitisk uavhengig, men ikke politisk nøytral. Fagforbundet støtter valgkampen til de rødgrønne partiene fordi utfallet av valget er viktig for medlemmene.