Duell: EØS - bra eller dårlig for Norge?

Da LO-kongressen gikk av stabelen i mai, var EØS et hett tema. Vi lot en nei-mann og en ja-mann fra Fagforbundet Ung diskutere! Se hva de svarte.

21.04.2017 av Marine Grymyr
Sist oppdatert: 18.05.2017

Vi har spurt ungdommen i Fagforbundet: Nei-mann Knut Rosmo, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo, og ja-mann Martin Fægri, medlem av Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg og kommunestyrerepresentant i Lunner kommune.

EØS-avtalen åpner for fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer mellom EU-landene. Betyr det billig arbeidskraft, lav fagforeningsgrad og sosial dumping, eller bedre tilgang på de best kvalifiserte arbeidstakerne?

Knut: Arbeidsinnvandring er nødvendig for å holde Norge i gang. Dessverre har EØS-avtalen også gitt kjip politikk, som vikarbyrådirektivet. Det er enkelt for useriøse arbeidsgivere å dumpe lønninger, og ansette folk midlertidig.

Martin: Fri bevegelse for menneskene betyr også at nordmenn kan studere og arbeide i Europa. Helse- og omsorgstjenesten i Norge ville ikke vært like god uten arbeidstakere fra utlandet. Samtidig gir fri bevegelse av arbeidskraft utfordringer for arbeidslivet på grunn av kyniske arbeidsgivere som utnytter utenlandske arbeidstakere.

Norge er utenfor EU. Får vi nok innflytelse gjennom EØS, eller blir vi ignorert?

Knut: Akkurat nå er vi i et slags ingenmannsland i EU. Vi får lover og regler pressa ned over ørene, men får ikke påvirka disse. Samtidig vil et fullt EU-medlemskap heller ikke gi oss særlig påvirkningskraft. EU er i krise, vi gjør lurt i å holde oss unna. 

Martin: Det enkle svaret er ja. Står man utenfor, er det naturlig at man ikke tas hensyn til. I ethvert samarbeid er det kompromisser som gjelder, EØS-avtalen er intet unntak.

Hvilke svakheter og styrker har EØS-avtalen for Norge?

Knut: Vi har nettopp sett at EØS-avtalen har forrang over tariffavtaler som norske fagforeninger forhandler fram. At arbeidslivet blir ødelagt av EØS er den største svakheten. En annen svakhet er lovene og reglene vi må godta, uten at norske folkevalgte har vært med på å utforme dem. Det er en trussel for det norske demokratiet at det er EU-toppene i Brussel som bestemmer hva som er rett og galt i Norge. 

Martin: Styrken til EØS-avtalen er først og fremst at den gir stabile rammer for norsk næringsliv. I tillegg er Norge medlem av flere av EUs programmer innenfor kultur, utdanning og forskning. En åpenbar svakhet ved EØS-avtalen er at Norge ikke er en del av EUs beslutningssystem, når et nytt regelverk for det indre markedet skal bestemmes. 

Bør vi ha en folkeavstemning om Norge skal beholde EØS-avtalen?

Knut: Vi bør ha ei folkeavstemning om vi skal bytte ut EØS-avtalen med en handelsavtale. Nordmenn flest ser at det er usolidarisk at skattepenger går til å bygge murer mot flyktninger i Øst-Europa, og høye lønninger til EU-toppene. Alt dette mens arbeidsløshet og økonomisk krise rammer land på land. Det må ei samla norsk fagbevegelse ha skamvett nok til å kjempe mot.

Martin: Jeg ser ingen grunn til at vi skal ha folkeavstemning på en avtale vi har hatt med EU siden 1994. Det er bred politisk støtte for avtalen i de politiske partiene. Meningsmålinger viser at det er et stort flertall i folket for EØS-avtalen.