Massemønstring 8. mars

Over hele landet har Fagforbundets tillitsvalgte vært ute på gater og torg og markert kvinnedagen. Det meldes om stort oppmøte.

09.03.2017 av Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 14.03.2017

Til tross for snøkav og kulde var Youngstorget i Oslo fullt av folk. Ifølge politiet var det ca 10 000 som hørte på appellene.

I år var en av hovedparolene i toget i Oslo: Kamp mot vold og voldtekt – rett-sikkerhet for kvinner.

Denne parolen er igjen dagsaktuell. Vi har nettopp sett en dom i tingretten hvor en mann fikk redusert straff for vold mot kjæresten fordi hun hadde vært utro i forkant.

Masse ungdom

At Ulrikke Falck, skuespiller fra den nå verdensberømte serien «SKAM», var en av appellantene, som gjorde sitt til at mange unge kom. Og det må sies, hun skuffet ikke.

– Mange ønsker ikke å forbindes med ordet feminisme. Jeg kaller meg feminist fordi jeg tror på politisk, økonomisk og sosial likhet mellom kjønnene. Men det er fortsatt ubalanse i samfunnet vårt. Kampen er ikke over, fastslo Ulrikke Falch i sin appell.

På NRK for et par uker siden møttes Ulrikke Falch og Sylvi Listhaug i samtale om feminisme. Der sa Listhaug at hun ikke vil kalle seg feminist, og at det er viktig for en kvinnes karriere å gifte seg med en mann som støtter henne. Flere av appellantene på Youngstorget refererte til dette.

Fagbevegelsen på plass

Peggy Hessen Følsvik, førstesekretær i LO var også en av appellantene. Hun slo et slag for fagbevegelsens paroler for dagen. Vi stilte krav om hele, faste stillinger og 6-timersdag. Peggy Hessen Følsvik mente at vi nå må være klare til å beskytte likestillingsloven.

– En av regjeringens fanesaker i likestillingspolitikken er en ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Det foreslås mange endringene som vil svekke det samlede lovverket, og en felles lov innebærer avvikling av Likestillingsloven, som har vært og fremdeles er, det viktigste lovmessige verktøyet for likestilling mellom kvinner og menn i Norge, sa Hessen Følsvik. 

Ramme:

• En internasjonal dag ble vedtatt i 1910. Det ble bestemt i København på Sosialistinternasjonalens konferanse, der over 100 kvinner fra 17 ulike land deltok.
• Dagen var i starten en del av kampen for stemmerett for kvinner.
• I Norge ble dagen markert for første gang i 1915, men en offisiell feiring kom først etter andre verdenskrig.