Forbundsstyret henter inspirasjon og erfaring

Fagforbundet har hatt kontakt med Impact, vårt irske søsterforbund siden 1997. Organisasjonene har mange av de samme utfordringene. Men det er klart at Irland har hatt det tøffere siden finanskrisa slo til med et brak i 2008.

06.02.2017 av Tone Zander
Sist oppdatert: 13.02.2017

Med ujevne mellomrom reiser Fagforbundets forbundsstyre på studietur – årets reise gikk til Dublin i Irland.

– Gjennom internasjonalt samarbeid lærer vi av hverandre, sier Mette Nord, etter studieturen i januar.

Hun ser at det som skjer i Irland, er det samme som skjer i de andre landene som ble rammet av finanskrisa.

– Det er innbyggerne som må betale prisen for uklok poltikk. Det sosiale sikkerhetsnettet har raknet, folk har mistet både bolig og jobb. Situasjonen er rimelig bekymringsfull, selv om mange hevder at det går bedre nå, sier Mette Nord.

Politikk i sentrum

Innledere fra irsk LO og IMPACT, fra Labour og fra den norske ambassaden ga en utfyllende beskrivelse av dagens irske samfunn. Forbundsstyret var opptatt av å få vite hvordan fagbevegelsen har klart seg gjennom krisa, og hvordan IMPACT har klart å ivareta medlemmene sine.

I diskusjonene med søsterforbundet, var det særlig vervestrategier, tariffarbeid og den politiske situasjonen som sto i sentrum.

Krisa ga flere medlemmer

– I 2016 vervet IMPACT flere enn før. Det er godt å høre at forbundet igjen har begynt å vokse og hente seg inn igjen etter krisa, sier Mette Nord.

Veksten skyldes blant annet at de har konsentrert kreftene om for eksempel skolesektoren.

Forbundslederen sier at Fagforbundet vil holde kontakten og fortsette å utveksle erfaringer og strategier.

Det er blant annet avtalt møter mellom Seksjon kirke, kultur og oppvekst og IMPACTs medarbeidere som jobber med de samme yrkesgruppene.

 

Den nære politiske historien:

Sosialt partnerskap, tigerøkonomi og kollaps

 

På slutten av 1980-tallet skjøt den økonomiske veksten til himmels. En av årsakene var partssamarbeidet Social Partnership (SP) hvor også fagbevegelsen var med. I disse åra ble Irland kalt The Shining Light of Europe og økonomien ble omtalt som The Celtic Tiger. Mange internasjonale selskap flyttet til Irland. Den økonomiske veksten fikk en bråstopp med finanskrisa i 2008, som rammet Irland hardt. Før krisa hadde landet så godt som full sysselsetting.

Lønningene falt, arbeidsløsheten vokste og boligprisene, som hadde steget enormt, sank som en stein. I 2010 var arbeidsløsheten på 15 prosent, og nesten dobbelt så høy for ungdom.

Stor gjeld til EU og IMF

Etter 2008 lånte Irland masse penger fra Det internasjonale penge-fondet(IMF) og EU for å komme på fote, og har i dag gjeld på flere milliarder euro. For å få disse kriselånene måtte Irland foreta store kutt og innstramminger i de nasjonale budsjettene, og den irske befolkningen måtte tåle lønnsnedgang og kutt i pensjons- og velferdsordninger. Mange klarte ikke boliglån-ene og måtte gå fra husene sine. Målt etter irsk standard regner man med at om lag 700 000 irer lever i fattigdom. Av disse har 120 000 økonomiske problemer selv om de har jobber. Andelen bostedsløse i hovedstaden Dublin er stor, og mange unge mennesker utvandrer for å få jobb.

På bedringens vei

Irene mener de nå er på bedringens vei, men at de langt fra er friske. Siden 2013 kunne landet klare seg uten nye lån fra EU og IMF og framtida ser lysere ut. Med en lav selskapsskatt på 12.5 prosent, tiltrekker Irland seg store internasjonale selskap som Google, Facebook og Apple. Disse selskapene skaper jobber, men fordi det finnes smutthull i lovgivningen, betaler de null skatt. Og den irske staten lar det skje fordi de er redd for at selskap-ene skal trekke seg ut og arbeidsplassene bli borte. Disse selskapene er med på å trekke arbeidsløsheten nedover, og i januar 2017, er arbeidsløsheten oppgitt til å være rett i underkant av åtte prosent. Impact bekrefter at det går bedre nå, men at det er store forskjeller og mange som har store problemer med å få lønna til å strekke til. Både lønninger og pensjon er fortsatt lave. Det er stor boligmangel og de boligene som finnes er veldig dyre.

De politiske partiene

De to største partiene heter Fianna Fail og Fine Gael. Disse partiene har sammen hatt regjeringsflertall i mange år. Det har vært flerpartikoalisjoner hvor Labour også har vært med.

I de tøffe tidene etter 2008 var Labour med på å kutte i velferdstjenestene, lønningene i offentlig sektor, de var med på å innføre vannavgift og eiendomsskatt. Særlig vannavgiften var til stor skade for partiet som mistet støtten fra fagbevegelsen og andre viktige grupper ved valget i 2016. Da fikk de kun 6,6 prosent av stemmene.

Unge uten arbeid

– Irene er i en veldig vanskelig situasjon og de unge har det verst, sier leder av ungdomsutvalget, Christina Beck Jørgensen.

Hun var med da Forbundsstyret besøkte det irske søsterforbundet, IMPACT, hvor de blant annet fikk en grundig innføring i irsk politikk og arbeidsliv.

Tone Zander

Selv om innlederne vektla at det har begynt å gå bedre i Irland de siste to, tre årene, var det ikke vanskelig å skjønne at arbeidsløshet og fattigdom fortsatt preger hverdagen for mange. Noe Christina fikk konstatert på morgenturene sine i Dublins gater.

– Det var så mange bostedsløse og uteliggere. Langs elva som går gjennom byen og i nesten alle inngangspartiene til butikkene hvor det var mulighet for å få tak over hodet, lå det hjemløse. Det var utrolig trist å se, sier Christina.

Betaler sjøl

Selv om arbeidsløsheten går ned, også blant de unge, er den fortsatt på rundt 15 prosent, og mange unge velger å reise til andre land for å få arbeid. Landet mister kompetanse som de har bruk for, og mange unge blir desillusjonerte over et land som ikke klarer å tilby sine ungdommer arbeid og et verdig liv.

Christina, som selv er helsefagarbeider, er opprørt på lærlingenes vegne. I Irland er det nemlig slik at alle lærlingene må betale for å få læreplass, noe som etter Christinas oppfatning vil føre til å øke klasseskillene.

– De som har foreldre med god råd, kan kjøpe seg læreplass og de som ikke har det, får verken læreplass eller fullført fagutdanninga si. Hadde det vært slik i Norge, ville vi fått enda flere drop-outs fra videregående skole.

Fakta om republikken Irland

• Ca 4, 730 millioner innbyggere
• Medlem av EU
• Hovedstad er Dublin, ca 1.3 millioner innbyggere

Fakta om Impact og irsk fagbevegelse

• Impact er det største forbundet for offentlig ansatte i Irland
• Ca 55 000 medlemmer
• Medlemmene arbeider i helse, utdanning, kommuner og lokale myndigheter, statsforvaltningen og frivillig sektor.
• Mange fagforbund, mer enn 40 organisasjoner og halvparten av disse organiserer ansatte i offentlig sektor. 
• Organisasjonsgrad: 70 prosent i offentlig sektor, mye høyere enn i privat.
• Irsk LO (ICTU – det finnes kun en hovedorganisasjon i Irland, ulikt mange andre land.
• Antall medlemmer i ICTU: ca 830 000