Arbeidslivskonferanse om vernetjenesten og arbeidslivet

– Dere er viktige informanter når LO skal gi innspill om endringer i arbeidsmiljøloven og forskriftene til denne, sa 1.sekretær i LO, Peggy Hessen Følsvik, til de rundt 60 deltakerne på Fagforbundets arbeidslivskonferanse.

24.11.2016 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 05.12.2016

På en to-dagers samling for hovedverneombud i Fagforbundets lokaler i november ble vernetjeneste, arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv belyst. Raymond Turøy, fra Fagforbundets ledelse åpnet konferansen. Han understreket at  Fagforbundet trenger aktive og tydelige verneombud. Tema som arbeidsgivers rolle overfor vernetjenesten, alenearbeid, arbeidsmiljøets konsekvens for den enkelte og inkluderende arbeidsliv ble grundig debattert.

Risikoen ved å jobbe alene

I Norge er det ikke så mange bestemmelser omkring dette med alene-arbeid, og det finnes heller ikke tall for hvor mange som har en slik arbeidshverdag. Antallet arbeidstakere som jobber alene er økende, og en regner med at økningen fortsetter med innføring av ny teknologi.

– Økningen henger også sammen med at flere får en løsere tilknytning til arbeidslivet. Det er svært viktig å melde farlige hendelser og avvik når de skjer på arbeidsplassene, sa Hessen Følsvik .

Fem LO-forbund har satt i gang et prosjekt sammen med Fafo. Fagforbundet er at av disse forbundene, og prosjektet "Alene-arbeid i et HMS-perspektiv" skal kartlegge og belyse alle sider av alenearbeid og den løse tilknytninga til arbeidslivet som mange har.

Når frihet blir tvang

Hva blir konsekvensene for den enkeltes frihet i et arbeidsmarked med færre reguleringer og mer fleksibilitet? Velger vi den amerikanske drømmen og individuell lykke eller tar vi opp arven fra de som bygde dette landet? Det var Magnus Engen Marsdal, fra tankesmia Manifest sitt utgangspunkt for debatt.

– Det er store endringer i norsk arbeidsliv som utfordrer frihetsbegrepet, et begrep som alltid har betydd ulike ting for ulike samfunnsgrupper og i ulike politiske leire, sa han.

Historien gjentar seg

– Der venstresida setter lov og avtaleverk, kollektivet og likhet i sammenheng med sin individuelle frihet, vil høyresida si at dette jo er oppskrifta på mindre frihet, sa Marsdal., og la til at Civita, tankesmia til høyresida mener sterkt at dersom du prioriterer likhet, velger du bort frihet. Som i den amerikanske drømmen

Marsdal tok en reise i Norge, fra norsk utvandring fra fattigdom, til sine røtter blant fattige fiskebønder på Helgelandskysten og husmenn i Trøndelag.

– Jo rikere nessekongen eller storbonden var, jo fattigere var undersåttene. Det var å stå underdanig med lua i hånda.

Fagbevegelsen kjempa på og fra Marcus Thrane (1989) sin tid og framover, tok nye radikale krefter grep, og arbeiderbevegelsen vokste fram til det viktige året 1935.

– Statsminister Johan Nygaardsvold innførte sosial reformer og satte verdensrekord i regulering fram til 1940, og mange vant sin frihet på det.

Hva med oss?

Norge har i dag innvandring av arbeidsfolk fra hele Europa og også fra land utenfor Europa. EUs fire friheter gjør at det er fri flyt også av mennesker som selger arbeidskrafta si.

– Der vi i fagbevegelsen og på venstresida er bekymra for sosial dumping, ser Kristin Clement i Civita sosial jumping.

Fattige polakker, litauere og rumenere må jo være glad for det de får, det er jo bedre enn det de hadde fått om de ikke kom. Så "husmannsånd" er ikke død. Det er heller ikke diskusjonen om hva vi skal velge.

– Skal vi fortsette å tro på den amerikanske drømmen og er vi blitt et folk av nessekonger, eller holder vi fast på fellesskap, solidaritet og arven etter de som bygde landet?

 

 

 

 

 

 

.