Når frihet blir tvang

Hva blir konsekvensene for den enkeltes frihet i et arbeidsmarked med færre reguleringer og mer fleksibilitet? – Velger vi den amerikanske drømmen og individuell lykke eller tar vi opp arven fra de som bygde dette landet?

04.11.2016 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 04.11.2016

Magnus Engen Marsdal er forfatter, journalist og medarbeider i tankesmia Manifest. Han slår fast at det er store endringer i norsk arbeidsliv som også utfordrer freihetsbegrepet. Et begrep som alltid har betydd ulike ting for ulke samfunnsgrupper og i ulike politiske leire.

– Der venstresida setter lov og avtaleverk, kollektivet og likhet i sammenheng med sin individuelle frihet, vil høyresida si at dette jo er oppskrifta på mindre frihet, sa Marsdal.

Den kalde krigen mellom venstre og høyre er i full gang, nå som før; Civita, tenkesmia til høyresida som legger føringer for den sittende regjeringa, mener sterkt at dersom du prioriterer likhet, velger du bort frihet. Som i den amerikanske drømmen.

Tar oss på reise 

Marsdal bruker sin fortellerevne godt i foredraget for Fagforbundets verneombud der han trekker inn fra eget liv og egen historie. Han forteller om reisa si til USA, i foreldrepermisjon med sin lille sønn lønna av NAV, og om kona som har jobbutveksling på et amerikansk universitet, og om at han bringer sønnen til mor for amming. Friheter de har på grunn av den norske velferdsmodellen.

På et kontor ved siden av er det også en liten sønn. Han er med mor, hele dagen, for mor har bare 12 uker permisjon uten lønn, og sykeforsikring gjennom jobben. Hun velger å tro på at både jobben og sønnen er ok med ordninga. Hun har ingen frihet til å velge.

Han forteller også om taxisjåføren, som egentlig er ufør etter en arbeidsulykke, som også jobber nattevakt på hotell. Jobben på hotelleter dårlig betalt, men de har helseforsikring. En helseforsikring han trenger for skadene han er ufør av.

– Uten velferdstjenester og uten helseforsikring må han velge å jobbe 17 timer døgnet, ta til takke med lav lønn, ikke be om mer, sier Marsdal.

Det ikke frihet for han, men forretningsmannens frihetsformel. For taxisjåføren er det avhengighet.

De som bygde landet

USA har aldri oppnådd det som våre forfedre klarte. Marsdal tar oss også på en reise i Norge, fra norsk utvandring fra fattigdom. Til sine røtter blant fattige fiskebønder på Helgelandskysten og husmenn i Trøndelag.

– Jo rikere nessekongen eller storbonden var, jo fattigere var undersåttene. Det var å stå underdanig med lua i hånda.

Marsdal er videre innom Marcus (1849) som gjorde opprør mot at "den stakkars husmannen måtte selge sin frihet".  Thrane måtte i fengsel for sin kamp, men fra 1914 tok nye radikale krefter grep, og arbeiderbevegelsen vokste fram til det viktige året 1935 bygde stein på stein og vant flertallet og fikk regulert og fordelt velferden.

– Statsminister Johan Nygaardsvold innførte sosialreformer og satte verdensrekord i regulering fram til 1940, og mange vant sin frihet på det.

Hva med oss?

Norge har i dag innvandring av arbeidsfolk fra hele Europa og også fra land utenfor Europa. EUs fire friheter gjør at det er fri flyt også av mennesker som selger arbeidskrafta si.

– Der vi i fagbevegelsen og på venstresida er bekymra for sosial dumping, ser Kristin Clement i Civita sosial jumping.

Fattige polakker, litauere og rumenere må jo være glad for det de får, der er jo bedre enn det de hadde fått om de ikke kom. Så "husmannsånd" er ikke død. Det er heller ikke diskusjonen om hva vi skal velge.

– Skal vi fortsette å tro på den amerikanske drømmen og er vi blitt et folk av nessekonger, eller holder vi fast på fellesskap, solidaritet og arven etter de som bygde landet?

Det var spørsmålet vi fikk med oss sammen med mange gode, litt triste, historier, fra et tankevekkende foredrag seint en torsdag ettermiddag.