Minstelønn – våpen mot sosial dumping?

Fagbevegelsen sier nei til minstelønn. Det er ikke fordi vi sier nei til alt – det finnes gode grunner.

11.10.2016 av Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 13.10.2016

Det er stadig avsløringer om arbeidstakere som er skammelig underbetalt. Minstelønn kan umiddelbart høres ut som en måte å sørge for at det ikke skjer. Men er det riktig medisin? Hvorfor sier fagbevegelsen i Norden enstemmig nei, mens flere europeiske land har innført dette med fagbevegelsens støtte?

Venstres programkomite vil for eksempel ha lovfestet nasjonal minstelønn og begrunner det med at de ønsker å hindre sosial dumping. I Dagsavisen, i september, kommer det riktignok for en dag at V enstre på den måten ønsker å redusere fagbevegelsens makt. Dette innrømmer Venstres gruppeleder i Oslo, Guri Melby. Og så ville hun gjerne slå et slag for de uorganiserte, sier hun.

 

Tak – ikke gulv

– Erfaringene fra landene som har minstelønn i dag er at minstelønna blir lønnstaket, ikke gulvet, sier Jan Helge Gulbrandsen, AU. Han mener også at dette er en måte å fjerne makt fra partene i arbeidslivet.

I Norge fastsettes lønn gjennom avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, enten ved individuelle avtaler eller gjennom kollektive tariffavtaler.

Gulbrandsen understreker at vi har god erfaring med at det er arbeidslivets parter som både har ansvar, og ikke minst tar ansvar for lønnsutviklinga. Siden fagbevegelsen og trepartssamarbeidet tradisjonelt har stått sterkt i Norge, har ikke myndighetene satt noen minstekrav på dette området.

Det er ikke flertall på Stortinget for å innføre nasjonal minstelønn i dag, heller. I Høyre er det faktisk krefter som tar til orde mot minstelønn. De mener at trepartssamarbeid og frontfag har sørget for et stabilt arbeidsliv og ønsker ikke rokke ved det.

 

Flere våpen mot sosial dumping

Jan Helge Gulbrandsen mener at det er andre måter å slåss mot sosial dumping, blant annet ved å bruke de tillitsvalgte.

– Enhver tillitsvalgt har ansvar for at sosial dumping blir varsla og meldt, sier Gulbrandsen.

Han legger til at allmengjøring av tariffavtaler for utsatte grupper også viser seg som en farbar vei. Det blir en slags minstelønn, med utgangspunkt i tariffavtalen, og som er styrt av fagbevegelsen.

– Jeg forstår at minstelønn kan virke besnærende i kampen mot sosial dumping. Men en allmengjort tariffavtale gjelder alle i bransjen og er lovfestet, samtidig som den forhandles om hvert år. Det er en bedre løsning, sier Jan Helge Gulbrandsen.

 

 

Fagbevegelsens minstelønn

Allmenngjøring handler om å utvide en ordning som gjelder en mindre gruppe til en større.

I arbeidslivet handler det nærmere bestemt om å gjøre hele eller deler av en tariffavtale i en bestemt sektor til standard for alle som jobber der. Betingelser for lønn og arbeidsvilkår som de fagorganiserte har forhandlet fram vil dermed gjelde som «ufravikelige minstevilkår» for ansatte i bransjen, enten i hele landet eller i et bestemt geografisk område. Å betale enkelte ansatte mindre enn dette vil altså ikke være lov.

 Kilde:arbeidsliv.no

 

 

Minstelønn i USA

Alle USAs delstater er forpliktet til å følge den føderale loven om minstelønn, som ble innført av president Franklin D. Roosevelt i 1938.

   Minstelønna blir hevet med jevne mellomrom, men har ikke fulgt inflasjonen. Justert til dagens priser, var minstelønna på 7,25 dollar i 1968.

   President Barack Obama hevet minstelønna til 9,25 dollar i timen i juli i 2009.

19 delstater har innført høyere minstelønn enn de føderale myndighetene krever.

Kilder: Economic Policy Institute,

US Department of Labor