Søppelsortering – et klimavennlig dugnadsprosjekt

Er du en søppelsorterer? Eller er du en av dem som ikke gidder fordi du tror alt havner på samme sted og brennes uansett?

10.10.2016 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 10.10.2016

Det gjør det ikke. Husholdningsavfallet som forsvinner med søppelbilen kommer tilbake som lys og varme, biogass og biogjødsel. Og det er mer gull enn gråstein i søppelet vårt, bokstavelig talt.

Søppel er en ressurs

Haraldrud avfallsanlegg som tilhører Energigjenvinningsetaten (EGE) i Oslo kommune, gjenvinner nok energi til å dekke fjernevarmeforbruket til 32 000 husstander.

– Jo bedre befolkningen er til å sortere, desto mer energi klarer vi å gjenvinne. Dette er stort et dugnadsprosjekt, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt på Haraldrudanlegget, Egil Ravn.

Miljøgevinst

Sett i miljøperspektiv gir materialgjenvinning og energigjenvinning en stor miljøgevinst både på kort og lang sikt. EGE er en viktig bidragsyter for å nå målet om å halvere hovedstadens klimautslipp innen 2030.

I 2010 fikk Oslo verdens største optiske sorteringsanlegg. Anleggene er fordelt på tre linjer, to på Haraldrud og en på Klemetsrud. De kan til sammen sortere 150 000 tonn husholdningsavfall i året.

Mange fagorganiserte

Haraldrudanlegget går 24 timer i døgnet, 365 dager i året, overvåket og styrt av cirka 60 ansatte, hvorav de fleste er medlemmer i Fagforbundet.

– Oslo kommune er veldig offensive og har ambisiøse klimamål. Det har vært en suksess. Haraldrud er en pionerbedrift, sier Ravn.

Han har jobbet ved Haraldrud i fem år, men har 25 år som tillitsvalgt i bagasjen, blant annet fra Fellesforbundet da han jobbet i SAS. Som hovedtillitsvalgt på Haraldrud er han ny. Ravn stortrives i jobben som røyk- og vannrensingsoperatør.

– Det er mye latter på jobben. Vi har et godt miljø og kameratskap. Dette er en skikkelig industriarbeidsplass, forteller Ravn, som loser Oss Tillitsvalgte gjennom anlegget.

Hjemmebesøk

Avfallet går igjennom flere faser før det blir ny energi. Men en særdeles viktig jobb må gjøres før avfallet kommer til anlegget. Det må kildesorteres av deg og meg. Hvordan dette gjøres varierer fra kommune tiI kommune. I Oslo er det blå poser for plast, grønne for matavfall og vanlige poser for restavfall.

– Jo flinkere folk er til å kildesortere, jo mer energi klarer vi å gjenvinne. Det kommer alle til gode, sier Ravn.

I dag sorterer ca. 85 prosent av hovedstadens innbyggere matavfall og plastavfall i egne poser. De som ikke kildesorterer, kan få hjemmebesøk fra Renovasjonsetaten. I verste fall kan det vanke gebyr. Men det er siste utvei. Kommunen er mest opptatt av å gi folk informasjon og motivasjon, og å hjelpe til med tilrettelegging på kjøkkenet.

Kari-Sofie Jenssen

Gull i aska

Etter kildesorteringen kommer innsamling og utsortering. Plast, mat og restavfall sendes til de optiske utsorteringsanleggene. Matavfallet blir til biogass og biogjødsel. Plastavfallet blir til nye plastprodukter. Restavfallet brennes og blir energi. Røykgassen både renses og benyttes til å varme opp vann i fjernvarmeanlegget. Asken etter forbrenningen sendes til metallgjenvinning. Det er her det dukker opp gull. Samt en rekke andre metaller.

Biler og båter

At oslofolk putter mye rart i søppelkasser og konteinere kan medlem i Fagforbundet, Tom Antonsen, bekrefte. Han sitter i kranbua og styrer grabben i bunkeren der restavfallet samles før det mates inn i forbrenningsovnene.

– Her har det dukket opp alt fra varmtvannstanker, badekar og båter, til en halv bil og en hel elg, humrer Antonsen.

Kretsløp

– Det nye nå er at vi skal ta vare på ting lengst mulig. Avfallshåndteringen baseres på filosofien om «kretsløpsbasert avfallssystem» der alt husholdningsavfall som ikke resirkuleres energigjenvinnes. Denne filosofien gjør at kommunen får utnyttet alle ressursene som er i avfallet, samtidig som man får redusert bruken av fossilt brennstoff, forteller Ravn.

Fire tonn avfall gir like mye varme som ett tonn olje. Matavfallet blir kjørt til Romerike hvor det blir til biogjødsel til landbruket og til biogass, som igjen brukes til å holde motoren i gang på kommunens busser, og ikke minst – søppelbilene.

Viktig offentlig tjeneste

Velfungerende avfallshåndtering er en viktig offentlig tjeneste, og sektoren påvirker ressursbruk, energiproduksjon, folkehelse og miljø.

– Offentlige tjenester i egenregi gir bærekraftige løsninger og gode arbeidsplasser. Det er fordi kommunene driver langsiktig samfunnsplanlegging og helhetlige investeringer, sier leder i Fagforbundet, Mette Nord.

Returordning i din kommune?

Hvordan retur av avfall blir organisert varierer fra kommune til kommune. På sortere.no finner du enkelt ut hvordan returordningen fungerer i din kommune.

 

Giddeguide

Her er de vanligste unnskyldningene for ikke å kildesortere – og tips som gjør det lettere:

• Det er så vanskelig!
  Kommunen eller renovasjonsselskapet gir informasjon om hvordan du kildesorterer, eller sjekk sortere.no
• Det tar så stor plass!
  Lag et system som passer – enten du bruker bokser og bøtter du har fra før, eller kjøper nytt.
• Alt blandes etterpå likevel!
  Papir og kartong blir nye papirprodukter. Plastemballasje blir nye plastprodukter. Matavfall blir jord eller biogass.
• Alt brennes uansett!
  Kun skitten plast og usortert restavfall blir til energi.
• Mye jobb å vaske emballasjen!
  Mesteparten er rent når det er tomt. Er emballasjen vanskelig å rengjøre; kast den i restavfallet.
• Har ikke tid til å sortere!
  Med en god kildesorteringsløsning tar det like kort tid å kildesortere som å kaste alt i restavfallet.
• Jeg gidder ikke å kildesortere!
  Ta deg sammen!!!