Ikke bare spesialister (Klassekampen)

Fagforbundet mener det er bra at den rødgrønne regjeringen tar sykehussektoren på alvor og har åpnet for å se på helsereformen på nytt.

Som nyslått ryddegutt for norsk helsevesen har Bjarne Håkon Hanssen betydelige utfordringer. Jeg har ett forslag som kan hjelpe ham på riktig vei: Legg til rette for flere hjelpepleiere, barnepleiere og helsefagarbeidere i norske sykehus.

Vi i Fagforbundet ser med voksende uro på at barne- og hjelpepleiere forsvinner fra sykehusene. Mellom 1990 og 2006 har det blitt nesten 2500 færre årsverk. Ingenting tyder på at denne utviklingen har snudd de siste to årene. Til sammenligning er det blitt over 9000 flere sykepleierårsverk og 3900 flere legeårsverk i den samme perioden.

Helse Bergen-direktør Stener Kvinnsland forklarer bortfallet av hjelpepleiere i norske sykehus i Bergens Tidende 19. mai: «Kan du mange ting, kan du brukast til mykje. Kan du mindre, kan du brukast til mindre.» Jeg er ikke ute etter å henge ut Stener Kvinnsland, men det er et eksempel på et argument som høres ofte i Helse-Norge.

Uttalelsen, og resonnementet bak, er i all sin selvfølgelige prakt meningsløs. Ingen mener vi bare skal ansette leger i norske sykehus, selv om de kan mange ting og følgelig kan brukes til mye. Videre sørger den stadig økende spesialiseringen i sykehussektoren for det motsatte av Kvinnslands argument; mer kunnskap hos hver ansatt betyr at de brukes på et stadig snevrere arbeidsfelt, ikke breiere.

Bjarne Håkon Hanssen har signalisert at han vil se på forholdet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er bra. Helseforetakene vil møte effektivitetskravene gjennom færre liggedøgn per pasient, og konsentrere seg om det de oppfatter som primæroppgavene, nemlig aktiv behandling. Det betyr at de vil dytte pleie og omsorg over på kommunehelsetjenesten.

I praksis betyr det at vi må øke innsatsen i kommunal sektor betydelig for å bygge opp apparat og kompetanse til å ta imot pasientene, og kanskje i større grad behandle folk på sykehjem uten å sende dem til sykehus i det hele tatt. Det er en utvikling vi i Fagforbundet gjerne diskuterer med helseministeren. Men å flytte mer pleie og omsorg over til kommunenen tar ikke bort behovet for pleie og omsorg på sykehusene.

Et mer spesialisert og effektivt helsevesen gjør ikke pasientenes behov for omsorg mindre. Mer effektivitet betyr å bruke mindre tid på hver pasient. Det betyr å bruke operasjonsstuer og undersøkelsesrom mer effektivt, men det kan også bety mindre tid for personalet til å snakke med, ta vare på, informere og gjøre pasientene trygge. Selv om behandlingsformene blir mer avanserte og tekniske er det fortsatt mennesker som behandles.

Et godt offentlig helsetilbud på sykehus i framtida er avhengig av helsefagarbeidere. Alderssammensetning og medisinsk utvikling gjør at gjennomsnittsalderen på pasientene vil øke. Eldre pasienter vil ha dårligere allmenntilstand, flere medisinske problemstillinger, og dermed også større sjanse for komplikasjoner under og etter behandling. Dette vil øke behovet for pleie og omsorg utover det rent medisinske.

Er det ikke da naturlig å la spesialistene på pleie og omsorg utføre pleie- og omsorgsoppgaver? Det er nemlig det hjelpepleiere og helsefagarbeidere er. Sykehusene må utnytte den samlede kompetansen de har til rådighet, slik at rett person er på rett plass.

Vi trenger de ulike personellgruppene i et samspill: behandlere, pleiere og støttepersonell. Det er den eneste måten vi kan bruke kompetansen til legene og sykepleierne på en mest mulig effektiv måte. Og det er kanskje en av de viktigste faktorene for å få et mer effektivt helsevesen.

Derfor, Bjarne Håkon Hanssen, trengs det flere hjelpepleiere, barnepleiere, og nå helsefagsarbeidere i norske sykehus - ikke færre.

Fravær av disse yrkesgruppene betyr økt press på leger og sykepleiere. Det øker faren for et dårligere tilbud til pasientene, og større underskudd i budsjettene.

Gerd Kristiansen, 
Nestleder i Fagforbundet