Er frisører omfatta av endringene i yrkesskadeloven?

Medical concept illustration of multiple corona viruses on pink, 3D render (Foto: Fagforbundet / Mostphotos)

Vi har fått en del spørsmål fra våre medlemmer om også frisører som blir smitta av Covid-19 og får senskader av sykdommen er omfatta av endringene i ykesskadeloven, og om de i så fall kan ha rett på yrkesskadeerstatning.

08.05.2020 av Vivian Jacobsen
Sist oppdatert: 08.05.2020

Etter at det kom endringer i yrkesskadeloven i forbindelse med Covid-19, har vi fått en del spørsmål fra våre medlemmer om også frisører som blir smitta av Covid-19 og får senskader av sykdommen er omfatta av endringene, og om de i så fall kan ha rett på yrkesskadeerstatning.

Spørsmålet ble sendt videre i Fagforbundet, og her er svaret vi fikk fra advokat Anne-Gry Rønning-Aaby:

YRKESSKADE OG COVID-19-SMITTE FOR FRISØRER O.L.
Vi har mottatt spørsmål om yrkesskadedekning dersom man blir smittet av Covid-19 for bl.a. frisører og andre stillinger utenfor helsevesenet.
Fagforbundets svar på dette er i utgangspunktet ja. Vi gir her en kort gjennomgang av det man må vite:

HVOR FINNER MAN REGLENE?
Bestemmelsene om yrkesskaderettigheter finner man både i yrkesskadeforsikringsloven og i folketrygdloven. I tillegg er det tatt inn bestemmelser i mange tariffavtaler, bl.a. i hele offentlig sektor. For yrkessykdommene er det et vilkår at sykdommen er opplistet i den såkalte yrkessykdomslisten, og her ble covid-19-smitte tatt inn med virkning fra 1. mars 2020. Dersom de alminnelige regler om yrkesskade/yrkessykdom likevel ikke fanger dette opp, vil man også kunne kreve dekning etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c, den såkalte «sikkerhetsventilen», som supplerer bestemmelsene.

HVEM ER OMFATTET AV REGLENE OM COVID-19-SMITTE?
Det er klart at alle arbeidstakere, uavhengig av yrke, er omfattet av reglene. Men det er et vilkår at arbeidet eller yrkesutøvelsen skjer i «miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare».
I forskriften er det nevnt særlig smittefarlige miljøer som helseinstitusjoner, tannlegekontor, sosiale institusjoner m.v. Det er imidlertid presisert i NAVs rundskriv, at opplistingen i forskriften ikke skal være uttømmende og at også «annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare» kan gi grunnlag for å godkjenne smitteoverført sykdom. NAV nevner som eksempel fengselsmiljø, ambulansetransport og miljøer hvor politiet gjør innsats. Den nærmere avgrensningen av yrkesskadedekningen og i hvilke tilfeller covid-19-følger vil bli godkjennes som yrkesskade, vil imidlertid være opp til hvordan bestemmelsen blir praktisert av Arbeids- og velferdsetaten, trygderetten og i siste rekke de vanlige domstoler og det er derfor ikke mulig å gi klare eksempler på hvordan dette vil bli praktisert.
Det grunnleggende kravet er at påvirkningen fant sted mens medlemmet i folketrygden var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, og at smitten er påført under spesielle arbeidsforhold, i spesielle arbeidssituasjoner. Fagforbundet vil hevde at man er omfattet av yrkesskadereglene fordi risikoen for smitte er stor for denne sykdommen, og gjennom arbeidet er risikoen høy fordi man behandler mange kunder og i tillegg kommer svært nært opp til smittekilder.

HVA ER VIKTIG Å HUSKE PÅ?

Smitten må ha skjedd mens man er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Det er viktig å vite at det vil bli et spørsmål om sannsynligheten for at man er smittet på i arbeid og på arbeidsplassen, og ikke et hvilket som helst annet sted man ferdes, f.eks. i butikken eller andre steder man ferdes. Det er derfor viktig å dokumentere arbeidsforholdene.
Smitten må være påført under spesielle arbeidsforhold, i spesielle arbeidssituasjoner. Det vil også ha betydning hvor høy sykdoms- og smitterisikoen er til enhver tid, fordi det som omfattes er arbeidsplasser eller områder med særskilt risiko. Det blir derfor viktig å dokumentere når og i hvilke situasjoner man mener man ble utsatt for smitte. Det overordnede formål med folketrygdloven § 13-4 med tilhørende forskrifter er nemlig å gi et særskilt vern for personer som i sitt arbeid har større risiko for å bli smittet enn befolkningen ellers.
Påvirkningen må dokumenteres.
For alle yrkesskadesaker kreves det dokumentasjon og sannsynliggjøring av at det var på jobben man ble syk. Det er derfor viktig å dokumentere, særlig nå den første tiden, forhold du tenker kan ha betydning for en potensiell smitte. Dette kan være antall kunder, om kunder plutselig fikk hosteanfall eller nyseanfall hvor du var nært opp til vedkommende, om det var barn man klippet som kan være potensielle smittekilder (barn av helsepersonell eller andre i risikoyrker f.eks.), eller andre forhold. Eventuelt om man har dokumentasjon på at kunder senere har blitt syke eller har vært i nær kontakt med syke.
Ta kontakt med fastlegen når du blir syk, og få tidlig frem at du mener du ble smittet på arbeid og hvorfor du mener det. Fastlegen har plikt til å melde om mulig yrkessykdom til Arbeidstilsynet.
Arbeidsgiver har plikt til å melde yrkessykdom, og kan bistå med utfylling av skademeldingsskjema til NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap. Du må også selv påse at skademeldingsskjema blir sendt.
Ta kontakt med tillitsvalgte i Fagforbundet, som vil kunne bistå deg.
Arbeidsgiver har ansvar for å hindre og begrense spredning og sikre forsvarlig arbeid. Etter forskrift om smitteverntiltak ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) har arbeidsgiver ansvar for å hindre eller begrense spredning og sikre at tjenesten kan håndtere smittesituasjonen. Arbeidsgiver har også etter arbeidsmiljøloven og HMS- reglene omfattende plikter til å ivareta arbeidstakernes sikkerhet. Det er en rekke andre forskrifter om smitte og tiltak for å begrense smitterisikoen. Dersom smitteverntiltakene er mangelfulle, vil dette kunne ha betydning. Også her kreves det dokumentasjon.

***

Fagforbundet vil følge opp slike saker for våre medlemmer og vårt klare utgangspunkt vil altså være at man er omfattet så lenge man er smittet på arbeid.