Åpne kontorlandskap handler for mye om penger og for lite om arbeidsmiljø.
Forskningen har i flere tiår levert resultater som så å si kun viser at åpne kontorlandskap har negative effekter. En omfattende oppsummering av 49 undersøkelser på åpne kontorlandskap (The effect of office concepts on worker health and performance: a systematic review of the literature, Ergonomics, 2005) konkluderte med at det å arbeide i åpne kontorlandskap typisk reduserer privatliv og jobbfornøydhet, øker mental belastning (cognitive workload) og forverrer relasjonen mellom medarbeidere
08.10.2019
av
Christian Danielsen
Sist oppdatert: 14.10.2019
Skrevet av Sæbjørn Gravdal.
Åpne kontorlandskap gir typisk et mindre arealbehov. Denne kostnadsbesparelsen er lett å beregne, mens negative effekter er mye vanskeligere å bedømme. Til tross for at mange tror at kostnadsreduksjon er viktig motivasjon for åpne kontorlandskap, brukes dette sjelden utad som begrunnelse. Forståelig nok, siden man ved å vektlegge kostnadsbesparelser, implisitt sier at de ansattes arbeidsforhold er mindre viktig.
Aktivitetsbaserte kontor kan gi 30 prosent tap i effektivitet
Ny forskning peker mot at aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser gir betydelig mindre effektivitet, og mindre tilfredse medarbeidere, uttaler overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved universitetet i Oslo.
Trenden med aktivitetsbaserte arbeidsplasser fortsetter til tross for at kontorarbeidere i gjennomsnitt mister 28 prosent av produktiv tid per dag på grunn av avbrudd og distraksjon i åpne kontor (Haworth 2012). Forskning viser at de som trenger individuell ro til konsentrasjon fort kan få produktivitetstap på 30% og høyere (Banbury & Berry 1998). Tapt mestring og kontroll i jobben, ikke få utført arbeidet tilfredsstillende, at tiden ikke strekker til, er en sterk stressfaktor, særlig for høyt motiverte og engasjerte medarbeidere. Det kan slå ut i sykdom fra hjerte- og kar-, muskel- og skjelett, psykiske lidelser og gi økt risiko for tidlig uførepensjon (Theorell & Karasek 1996, Knardahl et al 2017).
Avbrytelser kan altså være kostbart, og gi merkbare utslag på produktiviteten. Og bare en liten distraksjon kan få deg til å miste fokus i opptil 20 minutter. Her snakker vi snakker om store kostnader. Studier viser at en del folk ikke kan eller bør sitte i åpne landskap. De som har kognitivt krevende arbeidsoppgaver, eller som skal sitte i ro og fred og tenke, de bør ikke arbeide i åpne landskap.
Det er også relevant svensk forskning på dette området som gjelder vår yrkesgruppe i det offentlige utført av Lisbeth Slunga Järvholm og Anita Pettersson-Strömbäck ved universitetet i Umeå. I Örnsköldsviks kommune flyttet 141 til et nytt kontor med eget cellekontor, imens resterende 233 flyttet til et fleksikontor der de ikke har egen pult
De som jobbet i fleksiikontoret opplevde vanligvis generelt noe lavere i produktivitet en de i cellekontor. De som hadde manga kreativa møte likte fleksikontor, imens de som behøvde å konsentrere seg ved datamaskinen savnet å få væra i fred. Undersøkelsen tyder på at egne rom da er å foretrekke. I det åpne fleksikontoret er det vanskelig for den enkelte medarbeideren å stenge ute lyden frå samtaler og diskusjoner rundt omkring. En effekt ble at personer som trengte et stillerom senere på dagen, kanskje for en viktig telefonsamtale, satte seg der allerede på morgonen slik at ingen andre kunne ta det først.
Lønn og sosiale kostnader står for nitti prosent av utgiftene til en ansatt. Leie av bygg er i mange tilfeller om lag ti prosent. Regnestykket viser altså at produksjonen ikke skal falle mange prosent før det hadde lønnet seg å stille med mer areal.
Konklusjonen er ganske entydig: «Kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, økt sykefravær og tap av høyt kvalifisert og motivert arbeidskraft kan langt overstige innsparte arealkostnader».
Ønsker du å lese mer om dette temaet, anbefaler vi denne siden som et utgangspunkt: https://www.forskerforbundet.no/var-politikk/aktuelle-saker/utforming-av-arbeidsplasser/