Multiresistente bakterier førte til yrkesskadeerstatning

Et Fagforbundsmedlem som jobbet som hjelpepleier på sykehjem og renholder på sykehus ble smittet av MRSA-bakterie i sitt arbeid.

03.10.2017 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 09.10.2017

Hun ble sykmeldt fra begge arbeidsplassene og fikk behandling. Hun ble ikke kvitt smitten, men fikk seg ny jobb. Kvinnen hadde jobbet mer enn 100 prosent stilling og gikk nå ned i lønn, og krevde derfor erstatning fra forsikringsselskapet.

Kvinnen er utdannet hjelpepleier og har fagbrev som renholder. Høsten 2012 hadde hun 80 prosent stilling som renholder ved et sykehus, og 24,5 prosent stilling som hjelpepleier ved et bo- og omsorgssenter. Hun tok i tillegg ofte ekstravakter, og hadde derfor god inntekt tross lavlønnsyrke.

Uforenlig med jobb i helse

MRSA-bakterien er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot en rekke antibiotika. Smittefaren er uforenlig med arbeid i helsesektoren. Det ble sannsynliggjort at hun fikk bakterien i forbindelse med vask av et smitterom på sykehuset. NAV godkjente skaden som yrkessykdom.

Etter å ha vært sykemeldt i ett år fikk hun innvilget arbeidsavklaringspenger fra NAV og attføringspensjon fra KLP.

Det ble tatt ut stevning for Oslo tingrett mot Protector Forsikring ASA med krav om erstatning av inntektstapet. Tingretten tilkjente henne 235 562 kroner i erstatning for lidt tap, og 1 709 704 millioner kroner for framtidig tap. Etter tingrettens dom var hun fortsatt ikke kvitt smitten, men hadde ingen plager. Hun fylte ikke vilkårene for uførepensjon fra NAV fordi hun var frisk til arbeid utenfor helsesektoren, og hadde fått full stilling som renholder.

Uenighet om beregning

Protector erkjente ansvar for påført tap og utbetalte erstatning for lidt tap, men var uenig i beregningen av framtidig tap. Selskapet anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Sakens problemstilling er knyttet til beregning av tap ved yrkesskade, som følger av egen forskrift om standardisert erstatning ved yrkesskade. Det var enighet om at det var utbetalt riktig grunnerstatning på 425 000 kroner. KLP beregnet hennes framtidige inntektstap til ca. 2, 1 millioner.

Hjelpepleieren anførte at selv om hun var i fullt arbeid, hadde yrkesskaden medført en betydelig inntektsnedgang og denne ble krevd erstattet. Selskapet anførte at skadelidte hadde krav på uføretrygd, selv om hun var i full jobb og ikke hadde fysiske plager. Det var derfor hennes manglende søknad om uførepensjon som førte til at hun hadde et udekket inntektstap. Lagmannsretten skulle avgjøre om det var grunnlag for erstatning utover standarderstatningen, for framtidig inntektstap og framtidig tap av pensjon.

Full seier

Hjelpepleieren anførte at yrkesskadebestemmelsene skal gi et økonomisk vern som sikrer «full erstatning», jf. § 3 i lov om Yrkesskadeforsikring, og at hun hadde et betydelig framtidstap. Lagmannsretten var enig, og viste til at lovens intensjon er at arbeidstakere som blir skadet eller pådras sykdom under utøvelsen av arbeid skal være sikret «full erstatning». Underkompensasjonen som utbetaling av standarderstatning utgjorde, ville medført et så stort udekket tap at det ikke er i samsvar med lovgivers intensjon. Tapet måtte beregnes individuelt i samsvar med lovens utgangspunkt om «full erstatning». Forskriften ble satt til side, og hun ble tilkjent erstatning for framtidstap med 1 694 655 kroner. Fagforbundets medlem fikk fullt medhold.