Ansettelse etter reglene om innleie av arbeidskraft

Etter å ha vært utleid til et firma i fire år forlangte IT-teknikeren fast jobb. Han fikk medhold i Høyesterett.

17.02.2014 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 24.02.2014

Saken gjaldt krav om fast ansettelse etter reglene om innleie av arbeidskraft. Det var særlig spørsmål om det var arbeidsmiljøloven § 14-12 om innleie fra bemanningsforetak eller § 14-13 om innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie som skulle få anvendelse.

Hovedregelen er fast ansettelse

Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven § 14-9 er at arbeidstaker skal ansettes fast. Bruk av indirekte og midlertidige ansettelser har uheldige konsekvenser for arbeidstakerne og for norsk arbeidsliv, og Høyesterett angir at det er ikke ønskelig med økt bruk av innleie. Dagens regelverk må ses på bakgrunn av det tidligere forbudet mot utleie, og at oppmykningen særlig var ment for vikarbyråene.

IT-teknikeren ble ansatt i selskapet YIT Building Systems AS i 2006. YIT har ikke som formål å drive utleie av arbeidskraft. Likevel arbeidet han fra første dag i en heltidsstilling for Statoil ASA..

Fikk hjelp av tillitsvalgte

Etter fire år krevde tillitsvalgte at IT-teknikeren skulle få fast ansettelse i Statoil etter reglene for midlertidige ansettelser, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 fjerde ledd. Det var enighet mellom partene om at han hadde krav på fast ansettelse dersom forholdet ble regulert av § 14-12, men ikke om leieforholdet gikk inn under § 14-13.

For at innleie skal omfattes av § 14-13 er minstekravene at innleievirksomheten ikke har til formål å drive utleie, og at utleie skjer «innenfor de samme fagområder som utgjør virksomhetens hovedbeskjeftigelse og at utleien ikke omfatter mer enn 50 prosent av de fast ansatte hos utleier».

Anket over oppreisningsspørsmålet

IT-teknikeren vant fram både i Stavanger Tingrett og i Gulating lagmannsrett. Statoil anket til Høyesterett. IT-teknikeren
innga avledet anke over avgjørelsen av oppreisningsspørsmålet. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) erklærte partshjelp til støtte for Statoil. Fagforbundet Industri Energi og LO erklærte partshjelp til støtte for arbeidstakeren.

Høyesterett tok ikke stilling til om det var den juridiske enheten eller den avdeling arbeidstakeren formelt var ansatt i, som utgjorde virksomheten, slik dette begrepet er benyttet i arbeidsmiljøloven § 14-13 første ledd. Det ble ansett som avgjørende at leieforholdet lå så fjernt fra det som var ment omfattet av § 14-13, at utleien ikke kunne anses å ha hjemmel i denne bestemmelsen. Arbeidstakeren hadde da krav på fast ansettelse i innleieselskapet i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-12 fjerde ledd jf. § 14-9 femte ledd.

Ble tilkjent saksomkostningene

Høyesterett viste til at forarbeidene ga anvisning på en skjønnsmessig helhetsvurdering av utleievirksomhetens forhold. Ansettelsen og utleien av IT-teknikren var initiert av Statoil og begrunnet i Statoils behov, og han hadde ingen arbeidsoppgaver å gå tilbake til i YIT.

 IT-teknikeren fikk medhold i kravet om fast ansettelse og ble tilkjent saksomkostninger. Statoil ASA og Næringslivets Hovedorganisasjon måtte også betale sakskostnadene til LO og Fagforbundet Industri Energi.