Vil bruke EU for å overkjøre Høyesterett

NHO går til EU for å senke lønna til utenlandske verftsarbeidere. Den årelange striden løftes opp til storpolitikk, skriver frifagbevegelse. NHO sendte på tampen av fjoråret enda et brev til EØS-overvåkingsorganet ESA, med følgende krav: Fjern de gode særnorske vilkårene for utstasjonerte verftsarbeidere i Norge.

16.01.2014 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 27.01.2014

NHO og Norsk Industri tok i fjor saken til Høyesterett, men tapte. Staten og LO vant fram med sine påstander om at utlendingene skal ha dekt reise, kost, losji og utenbystillegg – på toppen av allmenngjort norsk lønn.

Men NHO gir ikke opp. Nå har de sendt en klage til ESA, med krav om at de skal granske en avgjørelse tatt av norsk Høyesterett. Det vil i så fall være første gang dette skjer her. ESA har ikke for vane å utfordre Høyesterett i EØS-land. Det har kun skjedd en gang tidligere, i en islandsk dom om produktansvar.

Hvis ESA finner ut at Høyesteretts godkjenning av norske tiltak mot sosial dumping er i strid med EØS-avtalen, vil det garantert skape debatt om Norges avtale med EU.

Åpen for å granske

ESA sjekker jevnlig om norske lover og regler er i tråd med EØS-avtalens prinsipper. I denne saken mener NHO at høyesterettsavgjørelsen langt på vei stenger utenlandske bedrifter ute, fordi det blir dyrt for dem å betale blant annet reise, kost og losji til arbeidere som sendes til norske verft.

ESA utelukker ikke en gransking av Høyesteretts avgjørelse:

– Det er ikke noe som formelt hindrer oss i å åpne en slik sak etter en dom i norsk Høyesterett. Når det gjelder denne saken vurderer vi fortsatt de opplysningene vi har fått fra NHO, sier informasjonssjef Andreas Kjeldsberg Pihl i ESA, til frifagbevegelse.

Mener Høyesterett misforstår

NHO mener Høyesterett har tatt seg for store friheter, og misforstår EUs utstasjoneringsdirektiv.

De legger til grunn at direktivet har ei liste over krav medlemslandene kan stille til lønns- og arbeidsforhold for utenlandske arbeidere. Deler av Fellesforbundets tariffavtale for verftsarbeidere er allmenngjort, slik at den gjelder alle som jobber ved norske verft. Arbeidsgivere som ikke følger minstenivået i tariffavtalen begår dermed lovbrudd.

Tariffavtalen sikrer reise, kost og losji, samt et utensbystillegg på 20 prosent for dem som må pendle til jobben. Utenbystillegget er allmenngjort av Tariffnemnda. Dekning av reise, kost og losji er ikke listet opp som et lovlig punkt i utstasjoneringsdirektivet. Men direktivet har et unntak: Medlemslandene kan ha innføre egne tiltak hvis det er særlig viktig, og kan begrunnes ut fra hensynet til «offentlig orden».

Høyesterett brukte dette unntaket og frifant på denne måten den norske allmenngjøringa av tariffavtalen ved verftene. Retten begrunnet avgjørelsen med at Industrioverenskomsten er selve frontfaget i Norge, som legger malen for alle lønnsoppgjør og dermed er grunnsteinen i den norske modellen.