Ugyldig SMS-oppsigelse
Fagforbundet vant i september fram i Borgarting lagmannsrett på vegne av en tannlegeassistent. Spørsmålet var om arbeidstaker selv hadde sagt opp sin stilling og uteblitt uten grunn. Hennes arbeidsgiver tapte i tingretten og anket til lagmannsretten.
16.11.2011
av
Ellisiv Solskinnsbakk Selnes
Sist oppdatert: 18.11.2011
Etter å ha vært engasjert i arbeidspraksis ved en tannlegevakt i Oslo, ble kvinnen fast ansatt som assistent i oktober 2009. Arbeidsgiver inngikk avtale med NAV om lønnstilskudd i seks måneder. Den 2. desember ble kvinnens leilighet uten forvarsel plombert av namsmannen, på grunn av manglende husleiebetaling. Det kom overraskende på kvinnen, som nokså umiddelbart i en telefonsamtale informerte arbeidsgiver om at boligen var avstengt og at hun var havnet i en vanskelig situasjon. Hun kom ikke på jobb dagen etter, men sendte flere tekstmeldinger og informerer om at hun jobber med å finne en løsning, blant annet i samråd med NAV. Assistentene ved tannlegevakta var bemyndiget til selv å ordne vaktplanen, og i samråd med kvinnen ble den justert.
SMS-strid
Den 4. desember sendte hun tekstmeldinga som av arbeidsgiver ble forstått som en oppsigelse, her gjengitt i sin helhet:
Hei R her. Har fått beskjed i dag at jeg neppe får noe lån. Og da blir det vanskelig for meg uten bolig etc. å kunne fortsette i min jobb. Beklager dette, for jeg trives så godt, og jobben betyr utrolig mye for meg. Men uten ett sted å bo, og uten noenting klarer jeg ikke å fungere normalt.
Selv om tekstmeldinger leses av mottakeren, mente lagmannsretten at de må likestilles med muntlige henvendelser. Arbeidsmiljøloven stiller ingen formkrav til oppsigelse fra arbeidstakers side. Når arbeidsgiver er i tvil, må det dobbeltsjekkes med arbeidstaker om det har vært meningen å si opp arbeidsforholdet. I tilfeller der det ikke foreligger en skriftlig oppsigelse fra arbeidstaker, har arbeidsgiver et særlig ansvar for å forvisse seg om at denne virkelig har til hensikt å avslutte arbeidsforholdet.
Ble erstatta
I dette tilfellet antok arbeidsgiver at assistenten hadde sluttet. Da husleieproblemet løste seg ettersom kvinnen var berettiget til hjelp fra NAV, møtte hun til senvakt den 8. desember. Da fikk hun beskjed om at hun hadde sagt opp sin stilling og at det var ansatt en annen i hennes sted. Måten assistenten fikk beskjed om at arbeidsforholdet var slutt på, ble av lagmannsretten beskrevet som under enhver kritikk. Kvinnen hadde tidligere hatt problemer i arbeidslivet, og var akkurat kommet i fast stilling da det oppsto en akutt privat krise. Retten valgte å ikke vektlegge at hun kan ha formulert seg noe uheldig, forkastet anken fra arbeidsgiver og sluttet seg til dommen fra tingretten. Dommen var enstemmig, og tilkjente kvinnen saksomkostninger og erstatning, samt rett til å stå i stillingen som assistent ved tannlegevakta.