Rettsforlik om jobb og hjem

Det var ikke bare jobben vaktmesteren ville miste da han ble oppsagt fra stillingen sin. Han og familien sto også i fare for å bli kastet ut av hjemmet sitt fordi dette var en tjenestebolig.

15.10.2009 av Anne Kathrine Ellila
Sist oppdatert: 19.10.2009

Fagforbundets medlem ble oppsagt fra stillingen som vaktmester på grunn av forhold i virksomheten.  Sameiet hevdet at de ikke hadde økonomi til å fortsette å ha ham ansatt som vaktmester. Samtidig fikk han oppsigelse på tjenesteboligen han leide fra sameiet.

Fagforbundets tillitsvalgte gjorde alt etter boka i forhold til oppsigelsen, men leieforholdet er regulert av en egen lov med egne saksbehandlingsbestemmelser. Husleieloven  krever at man innen en måned skal protestere skriftlig på oppsigelse av leieforholdet.

For vaktmesteren og hans familie var det viktig å beholde leiligheten i hvert fall et par år. Det ville være umulig for dem å finne en ny leilighet som de kunne ha råd til på denne kanten av Oslo, og de mente det var særdeles viktig for dem at barna ikke skulle måtte forlate nærmiljøet sitt nå.

Minnelig ordning

LO-advokat Anne Lise Rolland anbefalte derfor at han tok  i mot tilbudet om rettsmekling slik at man kunne komme fram til en minnelig ordning. Selv om hun og Fagforbundet mente at medlemmet hadde en sterk sak i forhold til oppsigelsen, var det umulig å garantere at han ville vinne denne i tingretten, og han måtte antakelig uansett - hvert fall for en periode - flytte ut av leiligheten.

Sameiet hadde også hevdet at de ville kunne ha mye større inntjening på leiligheten ved å legge den ut på det ordinære leiemarkedet. De anslo markedsleie for den lille kjellerleiligheten til over 12 000 kroner i måneden.

Ny takst 

Rolland kontaktet Leieboerforeningen og fikk bistand fra en av deres advokater i husleiespørsmålet. Videre ble takstmann engasjert for å få en faglig vurdering av korrekt leie. Takstmannen satte denne til rundt halvparten av hva sameiet selv mente de kunne få i leie. Sameiet godtok takstmannens vurdering, noe som var viktig for hvor godt forliket kunne bli for vaktmesteren.

Det var tidlig klart at han ved et rettsforlik ville være sikret å kunne leie tjenesteboligen i ytterligere to år. Ved hjelp av husleietaksten ble endelig leie heller ikke uoverkommelig for familien. Men sameiet sto fast på at han ikke kunne fortsette i jobben som vaktmester. Etter mange timers tautrekking og etter at Fagforbundet hadde gjort det tydelig at forbundet sto bak medlemmet så langt det var nødvendig i rettssystemet, fikk han likevel fortsette i stillingen i et halvt år til.

Det ble ingen knusende seier for Fagforbundets medlem denne gangen, men en best mulig løsning ut fra noen vanskelige valg han til syvende og sist selv måtte ta.