Fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9
Eidsivating lagmannsrett avsa i september en dom der hjelpepleier A som arbeidet i midlertidige stillinger ved Sykehuset Innlandet, fikk medhold i kravet om fast ansettelse i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9, den såkalte fireårsregelen.
15.10.2008
av
Oss tillitsvalgte
Sist oppdatert: 12.10.2020
Hjelpepleieren har vært tilknyttet sykehuset i midlertidige stillinger fra oktober 2001 til november 2007. Arbeidsforholdet inneholder hospitering, arbeidstiltak i regi av arbeidsformidlingen, tilkallingsvakter før og under utdanning til hjelpepleier, vikar i 100 prosent stilling og fra 2005 praksisplass i forbindelse med tverrfaglig videreutdanning.
Stevning om krav om fast stilling ble sendt tingretten 2007, og dom avsagt 14. januar 2008; Sykehuset innlandet ble frifunnet.
A anket tingrettens dom inn for Eidsivating lagmannsrett. Sykehuset Innlandet mener anken må forkastes og anfører at sysselsettingsperioden bl.a. inneholder tilsetting i henhold til § 14-9 første ledd bokstav c (praksisplass). Sykehuset skriver: «A kan ikke påberope seg fireårsregelen i § 14-9 femte ledd. Arbeidsmiljøloven setter ikke forbud mot midlertidige ansettelser. Det følger av bestemmelsen at ansettelser etter første ledd bokstav c, d og e ikke skal telle med ved vurderingen av om arbeidstaker har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn 4 år. I vår sak fører det til at sysselsettingsarbeidet fra oktober 2001 til mars 2003 ikke skal telle med, og heller ikke praksisarbeidet i 2005 og 2006.»
Lagmannsretten har en annet syn på saken, og har kommet fram til at A har krav på 50 prosent stilling etter fireårsregelen i Arbeidsmiljølovens § 14-9 femte ledd, og skriver blant annet «Arbeid som tilkallingsvikar skal telle ved beregning av fireåreregelen … Lagmannsretten er enig med tingretten i at A er blitt tilkalt i korte vikariater og at de har vært kortere enn oppholdet mellom dem. Men slik lagmannsretten ser det, kan ikke det være avgjørende når tilkalling etter et slikt mønster har vært sammenhengende over tid. Kravet er sammenhengende, ikke kontinuerlig … Lagmannsretten er enig med A i at vikariatet i 50 prosents stilling i forbindelse med videreutdanningen, ikke kan regnes for praksisarbeid etter § 14-9 femte ledd bokstav c, og følgelig må regnes med ved beregning av fireårsregelen i femte ledd. Lagmannsretten mener videre at A i perioden «… hele tiden i det vesentlige har arbeidet som vikar ved sykdom og særlig i helgene. Som følge av at hjelpepleierne har krav på fri hver tredje helg, har sykehuset et særlig behov for stillinger med lave stillingsprosenter … Lagmannsretten ser det slik at det A har hatt sammenhengende, er et vikariat av en viss størrelse».
Dommen gir en viktig klargjøring av uttrykket «sammenhengende midlertidig ansatt» i Arbeidsmiljølovens § 14-9 (5). Særlig innenfor sykehus og omsorgssektoren hvor det brukes mye tilkallingsvikarer vil dommen kunne få stor betydning for disse gruppenes stillingsvern. Dommen er riktig, og med den begrunnelse lagmannsretten gir skulle den også tåle en eventuell overprøving i Høyesterett, uttaler Monsen.