Kamp for heltidskulturen er kamp mot kvinnekulturen
For Fagforbundet er det ikke noe nytt å arbeide med å få kommunene til å opprette flere heltidsstillinger.
09.02.2018
av
Birgit Dannenberg
Sist oppdatert: 09.02.2018
Nylig kunne allikevel Klassekampen fortelle at hele 72 prosent av de utlyste stillingene for helsefagarbeidere på finn.no var deltidsstillinger. Hvorfor skal det være så vanskelig å endre på dette?
Kvinnekultur som ukultur
Siv Kjøllmoen, rådgiver i Fagforbundets forhandlingsenhet, har jobbet heltid for heltidskulturen i arbeidslivet i mange år. Hun er engasjert i helhetstenkningen og opptatt av å komme gammeldagse kjønnsrollemønstre til livs. Men det er krevende å endre gamle vaner. Allerede i 2013 gikk Fagforbundet, Delta, Norsk Sykepleierforbund og Kommunenes Sentralforbund sammen om å lage en såkalt «Heltidserklæring» som en veiledning i det lokale arbeidet for flere heltidsstillinger.
– Det handler om en kvinnekultur som er vanskelig å bli kvitt. Det snakkes om å «orke» å jobbe heltid, og det følger med gamle fordommer som at du er en dårlig mor, og det er synd på ungene når du jobber heltid. Å endre disse holdningene er en prosess, og man må tenke langsiktig.
Kvinner bør bli kjent med de positive effektene en heltidsansettelse har. Det er ikke greit at en ung kvinne må nøye seg med lavere lønn, større usikkerhet og færre goder. En heltidsansettelse betyr bedre lønns- og arbeidsvilkår, trygghet og stabilitet når det gjelder balansen mellom arbeid og familie, sykefraværet synker og trivselen øker, sier Kjøllmoen.
Lønnsomt med heltid
Mangel på heltidsstillinger kan ofte dra med seg en økning av deltidsstillinger. Kjøllmoen sier at det ligger et stort ansvar på arbeidsgivere når det gjelder å omorganisere arbeidslivet. I mange mellomstore kommuner kan det være lagt opp til innleie av 100 årsverk i deltidsstillinger.
– Det gir jo åpenbart rom for flere ansatte på heltid, men istedenfor blir man sosialisert inn i en kvinnekultur hvor det anses som vanlig å jobbe deltid. Det er en ond sirkel.
Hun mener også at det er misforstått at det er ulønnsomt å ansette medarbeidere på heltid. Det blir mye sykefravær når bemanningen er lav, og da øker behovet for enda mer innleie av arbeidskraft på deltid. Siv Kjøllmoen ønsker seg et trepartssamarbeid mellom politikere, tillitsvalgte og administrasjonen (ved rådmannen) i kommunene.
Gode resultater
Mange steder lokalt har Fagforbundets tillitsvalgte oppnådd mye med arbeidet for å fremme en heltidskultur. Det jobbes med nettverksbygging politisk og holdningsendringer hos den enkelte arbeidstaker. Som eksempel har prosjektet i Bodø vært en suksess, og det registreres nå flere heltidsstillinger som resultat av et bredt informasjonsarbeid og økt kunnskap om problemstillingen.
Kjøllmoen er opptatt av å bygge opp en VI-følelse i kommunene. Selve prosessen er avgjørende, veien mot målet om flere heltidsansatte.
– Politikerne må på banen. Det vil lønne seg økonomisk å investere i arbeidet for flere heltidsstillinger for å få til resultater. Det må de forstå. Arbeidsgiveren må bli tøffere. Det tilbys ofte heltidsstillinger med turnus og skiftarbeid for menn, uten at det stilles spørsmål ved muligheten for å få samspillet mellom arbeid og hjem til å fungere. Her må også kvinnene innse at vi er langt fra likestilling i arbeidslivet hvis vi ikke legger gamle kjønnsrollemønstre til side.
I mars legges det fram en ny og oppdatert Heltidserklæring.