Til hovedinnhold

Kutt i sykelønn er ikke veien å gå

Fagforbundets leder, Mette Nord.

Fagforbundets leder, Mette Nord. (Foto: Fagforbundet / Jan Lillehamre)

Det er å snu debatten fullstendig på hodet når borgerlige politikere hevder at vi må kutte i sykelønna for å bevare velferden.

28.08.2017 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 04.09.2017

– Sykelønnsordninga er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet. Å kutte i den vil være å kutte i ytelsene for de de mest utsatte i samfunnet vårt, de med kroniske plager. Dessuten er sykefraværet på vei ned og vi har kommet over halvveis i de ambisiøse målene for IA-avtalen, sier Mette Nord

Avtalen om integrerende arbeidsliv legger opp til at sykefraværet skal reduseres med 20 prosent. Den siste evalueringen av dette arbeidet viser blant annet at sykefraværet for 2016 var det laveste siden IA-avtalen ble inngått, selv om det går langsomt nedover. Til nå er sykefraværet redusert med 11 prosent, og man er altså over halvveis til å nå målet.

Langsomt, men i riktig retning

Det gjennomsnittlige sykefraværet var 6,3 prosent i 2016. Det meste av dette var legemeldt sykefravær. Det egenmeldte sykefraværet har ligget ganske jevnt på om lag 1 prosent gjennom hele IA-perioden.

Rammer de svake og øker forskjeller

– Det er litt av et tankekors at svært mange borgerlige politikere ensidig fokuserer på det egnemeldte sykefraværet og presenterer det som det virkelig store problemet i norsk arbeidsliv. Med dårlig skjulte antydninger om skulk, lanserer de blå partiene det ene kuttforslaget etter det andre. Det være seg redusert lønn, karensdager og annet, sier Fagforbundets leder Mette Nord, i en kommentar.

Stadig oftere tar kritikerne av sykelønnsordningen opp forslag om at sykelønn bør reduseres til for eksempel 80 prosent av lønna. En slik endring vil ramme både det egenmeldte og det legemeldte sykefraværet.

– En slik endring vil ramme de som har kroniske plager og er sykemeldt i lengre perioder hardest. Når vi vet at kvinner er mer sjuke enn menn og de med tunge fysiske jobber oftere er sjuke enn papirtigerne, så er det åpenbart for meg at kutt i sykelønna er både usosialt og fremmer økt ulikhet. Det er det motsatte vi trenger, et arbeidsliv som gir rom for alle, sier Nord.

Les også: Fem gode grunner til ikke å kutte i sykelønna

I Norge har vi en veldig høy sysselsetting, og med høy sysselsetting kommer også et høyere sykefravær. Et inkluderende arbeidsliv fører til at også kronisk er ønsket i jobb, noe som vil føre til høyere sykefravær. Dette er bedre enn at de faller ut av arbeidslivet.

Ta tak i utenforskapet

– Evalueringen av IA-avtalen viser også at den samlede yrkesdeltakelsen går ned og at stadig flere står utenfor arbeidslivet. Det er riktig nok mange grunner til det. Vi blir flere eldre, unge tar lengre utdanning, men det viser også at mange innvandrere sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, alt for mange blir uføre eller på arbeidsavklaringspenger. Det er utfordringer vi bør gripe tak i og se om vi kan gjøre noe med. Det er et alvorlige problem, både for de som blir sående utenfor og for samfunnet. Vi bør gripe tak her, ikke på egenmeldingsordningen, sier hun.

Samarbeid er nøkkelen til å lykkes

– Vi må jobbe for å redusere sykefraværet. Det viktigste stedet å møte utfordringene er på arbeidsplassen. Et godt samarbeid mellom arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver bør være grunnmuren for et vellykket arbeidsliv og lavt sykefravær. En arbeidstakerorganisasjon som Fagforbundet er en ressurs i arbeidslivet som regjeringen og deres støttepartier burde lytte til og benytte seg av, ikke kjempe imot.  Derfor vil Fagforbundet ha en ny regjering som jobber med oss, og ikke mot oss, avslutter Mette Nord.

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?