Hvordan begrense bruk av bemanningsbyråer

Forretningsidéen til bemanningsbyråer er utleie av billig arbeidskraft. Fagforbundet er bekymret for liberaliseringen av regelverket, og den økte bruken av bemanningsbyråer.

12.03.2017 av Nina Monsen
Sist oppdatert: 16.05.2018

Ansatte i bemanningsbyråer er i en mer sårbar situasjon enn kommunalt ansatte, både når det gjelder stillingsvern og inntekt. De er avhengige av å få oppdrag. Bruken av innleide vikarer kan også føre til en nedadgående lønnsspiral for alle ansatte. Vikarbruk truer heltidskulturen på arbeidsplassene, svekker felles fagkunnskap på jobben og kan ødelegge det sosiale arbeidsmiljøet. Dersom det er mye vikarbruk på din arbeidsplass, så kjenner du sikkert igjen noen av disse problemstillingene..

Se veileder for tillitsvalgte: Hvordan begrense bruk av bemanningsbyråer

 

Hvordan begrense bruken av bemanningsbyråer – en veileder for kommunesektoren

Vær oppmerksom på at det finnes et regelverk for innleie av arbeidskraft både i tariffavtaler og arbeidsmiljøloven. Hovedavtalen i KS-området har informasjons- og drøftingsregler som må oppfylles, før arbeidsgiver inngår avtale med bemanningsbyråer.

Veilederen gir også en sjekkliste over rettigheter og plikter ved bruk av bemanningsbyråer. Utdrag av de viktigste paragrafene fra hovedavtalen og arbeidsmiljøloven er lagt ved.

Bedre regulering er nødvendig for å hindre økt arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet, og for å hindre at lønns- og arbeidsvilkårene generelt svekkes.

Politikk

Veilederen gir også politiske- og økonomiske argumenter for hvorfor det er uklokt å bruke bemanningsbyråer. Du får lenker til relevante rapporter som viser at innleie av arbeidskraft kan koste mer enn faste stillinger, at det kan føre til dårligere kvalitet for brukerne og gi ulemper for arbeidsmiljøet.

Å bruke egne ansatte bygger opp fagkompetansen på arbeidsplassen. Å leie inn eksterne vikarer svekker kompetansen internt. Det er en utfordring å få fagorganisert dem som jobber for bemanningsbyråer. Dette truer fagbevegelsens posisjon og dermed den norske modellen, som er avhengig av høy organisasjonsgrad blant arbeidstakerne.

Siste del av veilederen peker på alternativer for innleie av arbeidskraft. Egen vikarpool i kommunen kan være en løsning. Flere kommuner har opprettet egne vikarpooler der de ansatte har fast jobb og turnus. Dette kan løse vikarbehov av lengre varighet og samtidig gjøre det lettere for ledere å dekke opp kortidsfraværet. Dette kan også føre til større faste stillinger for de ansatte.

Et organisert arbeidsliv krever definerte arbeidsforhold. Det innebærer at hovedregelen er faste ansettelser og interne vikarpooler.