Viktige verktøy i HMS-arbeidet

Både verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene er forankra i arbeidsmiljøloven (AML).

04.05.2010 av Anders Hamre Sveen
Sist oppdatert: 04.05.2010

Alle virksomheter skal i utgangspunktet ha verneombud. Virksomheter med mindre enn ti ansatte kan ifølge loven inngå skriftlig avtale med de tillitsvalgte om å velge en annen ordning. Dette er noe Fagforbundet fraråder, ettersom et verneombud har en rekke rettigheter og myndighet knytta til sin funksjon.

Et verneombud velges av og blant alle ansatte innafor et verneområde, med unntak av virksomhetens øverste daglige leder, som ikke har stemmerett. En fagforening, eller flere forskjellige fagforeninger som organiserer flertallet av arbeidstakerne, kan utpeke verneombudet. I Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg står det at verneombudene "bør velges blant arbeidstakere som har arbeidet i virksomheten de siste to år." Der det er flere verneombud, skal det også velges et hovedverneombud.

Alle virksomheter med over 50 ansatte skal ha et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Virksomheter med færre ansatte kan pålegges å opprette AMU av Arbeidstilsynet. Arbeidstakerne og arbeidsgiverne har stemmerett og like mange medlemmer i AMU. De bytter på å ha AMU-lederen, som avgjør ved stemmelikhet. Bedriftshelsetjenesten er også med.

Verneombudene er pådrivere for et best mulig helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). Verneombudet skal alltid involveres når tiltak som påvirker arbeidsmiljøet planlegges og gjennomføres. Når Arbeidstilsynet inspiserer virksomheten skal verneombudet være med. Dersom verneombudet varsler arbeidsgiver om et forhold og ikke får svar innen rimelig tid, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet og AMU.

Verneombud har rett til å stanse arbeid som verneombudet mener utgjør en "umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse" (AML § 6-3). Arbeidstilsynet bestemmer når dette arbeidet kan gjenopptas. Arbeidsstansen skal umiddelbart meldes til arbeidsgiver med en begrunnelse. Et verneombud kan ikke holdes økonomisk ansvarlig for tap virksomheten får på grunn av arbeidsstans.

Arbeidsmiljølovens § 6-5 slår fast at arbeidsgiver skal dekke utgiftene til opplæringa av verneombudet. Verneombudet skal gjøres kjent med yrkessykdommer, arbeidsulykker og nestenulykker, yrkeshygieniske rapporter og målinger, eventuelle feil og mangler som er påvist, gjeldende verneregler, instrukser, og pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren. Verneombudet skal ikke tape inntekt på grunn av vervet. Vernearbeid som utføres utover alminnelig arbeidstid slik den defineres i AML § 10-4, skal godtgjøres som for overtidsarbeid. Arbeidsmiljølovens § 7-4 slår fast at reglene i § 6-5 også gjelder for medlemmene av AMU. På arbeidsplassen skal det alltid være oppslag om hvem som fungerer som verneombud og hvem som er AMU-medlemmer.