Til hovedinnhold

Rettigheter ved søn- og helgedagsarbeid

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Det er mye usikkerhet knyttet til hvilke regler som gjelder for arbeid på søn- og helgedager. Derfor er det utarbeidet et hefte som går gjennom alle bestemmelsene. Heftet finnes på Tillitsvalgtnettet.

31.08.2009 av Hallfrid Kristoffersen
Sist oppdatert: 22.10.2020

Arbeid på røde dager

Arbeid på søn- og helgedager, såkalte røde dager, er som hovedregel ikke tillatt. Dette er regulert i arbeidsmiljølovens (aml) kapittel 10, særlig §10-10.  Dersom arbeidsplassen ikke kan stenge på søn- og helligdager, må bestemmelsen i aml § 10-10 ses i sammenheng med bestemmelsen i § 10-8 (4) om at ukentlig arbeidsfri om mulig skal legges til søndager, og at arbeidstaker som har jobbet på en søn- eller helgedag skal ha fri følgende søn- eller helgedag. Dette er lovens hovedregel.

Arbeidsmiljøloven gir adgang til å gjennomsnittsberegne røde dager i forbindelse med helg og høytid, slik at arbeidstaker kan oppnå samlet fritid. Det forutsetter skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt.  Det er viktig at arbeidstaker og tillitsvalgte er kjent med aml § 10-8 (4), fordi bestemmelsen har betydning for omfanget av fritid i forbindelse med helg og høytid.

Rød dag jul, påske og pinse

Det skal også være arbeidsfri fra kl. 18 dagen før en søn- eller helligdag og fra kl. 22 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrommene regnes som søn- og helgedagsarbeid.  

Gjennomsnittsberegning av søn- og helgedager forutsetter skriftlig avtale med arbeidsgiver. Ordlyden i arbeidsmiljøloven § 10-8 (4), tredje setning, er noe misvisende på dette punktet, fordi det står at avtalen skal inngås med den enkelte ansatte. I tidligere lov stod det uttrykkelig at det var de tillitsvalgte som skulle inngå slike avtaler. Ifølge brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det ikke vært meningen å endre dette: "Departementet kan ikke se at ovennevnte endring innebærer noen begrensning i adgangen som tillitsvalgte hadde til å inngå slike avtaler." (14.01.2008). Derfor mener arbeidstakerorganisasjonene at det er tillitsvalgte som kan inngå slik avtale på vegne av de ansatte der det er inngått tariffavtale.

Påsketurnus etter aml-hovedregel

Hvis arbeidstaker jobber søndag i uke 1, er følgende "røde" dag skjærtorsdag i uke 2, og arbeidstaker har krav på fri. Hvis arbeidstaker har fri i grunnturnus på fredag i uke 2 som er langfredag, beholdes fridagen. For arbeidstaker som har fri i grunnturnus på søndag i uke 2 som er 1. påskedag, beholdes fridagen. De som jobber i grunnturnus på mandag i uke 3 som er 2. påskedag, jobber også denne dagen i påsketurnusen. De som har fri i grunnturnus på søndag i uke 3, skal ha fri fordi denne fridagen er følgende helgedag etter jobb på 2. påskedag. 

Det er ikke gjort endringer i grunnturnus ut over å sette inn en ekstra fridag på skjærtorsdag. Turnusen krever derfor ingen ny avtale med tillitsvalgte. Når dette er gjort kan tillitsvalgt inngå en avtale om å samle fridager for å få sammenhengende fritid.

[ Last ned heftet "Fritid i forbindelse med helg og høytid" (juni 2009)

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?