Sykepleierdagen på samspillkonferansen

Under samspill konferansen for sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere, ble dag to delt i to, hvor en av seksjonene var forbeholdt sykepleierne.

01.12.2009 av Iren Mari Luther
Sist oppdatert: 09.04.2021

Dagen startet med at  leder av sykepleiernettverket Sissel Skoghaug ønsket velkommen til dagen og sykepleierne. Konferansen ble avhold for tredje gang og antallet deltagere har vært økende for hvert år.
 

Ploggspiss

Spesialrådgiver i Fagforbundet Jan Rudy Kristiansen, startet foredragene med å snakke om Fagforbundets satsing på sykepleiere, om sykepleier som ploggspiss og hvorfor Fagforbundet har valgt denne arbeidsmetoden. Han henviste til Fagforbundets organisasjon og evalueringsprosjekt og viste til hva medlemmene/fagforeningen mener forbundet bør bli bedre på. Han oppfordret deltagerne til å være med på å gjøre forbundet enda bedre for sykepleiere.

Sissel Skoghaug fortsatte med å utfordre deltagerne på hva Fagforbundet er bra på og hva forbundet kan gjøre bedre med henblikk på sykepleiere. Deltagerne var aktivt med å påpekte forbundets positive sider, spesielt kom det frem at forbundet er synlige, tilstede og svært gode på helhets tenkning. Det var også enighet om at vi har en jobb å gjøre for å bli synligere på høgskoler og å være et naturlig valg for sykepleiere. Mange studenter tror at de ikke lenger kan være medlemmer når de tar en høgskole utdanning.

Pasientsikkerhet

Seniorforsker og PhD Unni Krogstad holdt et foredrag om pasientsikkerhet. Krogstad er ansatt i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret driver med helsetjenesteforskning med fokus på hvordan helsetjenesten fungerer.

Tall fra internasjonale studier viser at det er ca 10 % uønskede hendelser i sykehus, 50% ville det vært mulig å forhindre. Krogstad fortalte om studier og arbeid med pasientsikkerhet i Sverige og Danmark, hvor begge land har gjort studier på antall og årsak.

Norge har ingen egen undersøkelse, men senteret konkluderer med at det ikke er grunn til å tro at tallene er mye annerledes i Norge. Norge har ca 2100 dødsfall pr år (P.F.Hjort 2004) som konsekvenser av uheldige hendelser i norske sykehus. Andre konsekvenser er permanent invaliditet og ekstra liggedøgn. Av andre uønskede hendelser er det konsekvenser for den enkelte helsearbeider, både juridisk og psykologisk.

Krogstad påpeker at vi har en jobb å gjøre med å gjøre det enklere å melde, unngå personlig konsekvenser for den enkelte helsearbeider, og handle rett i etterkant. Tall finnes på helsetilsynet og NPE sine hjemmesider.

Medisinsk etikk

Professor Reidun Førde ved seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo loset deltagerne gjennom ny nasjonal veileder for Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. Førde har vært leder av komiteen som har utarbeidet denne veilederen.

Veilederen tar for seg de ulike sider ved å gi helsehjelp til døende, og pasienter med dårlig prognose og hvor utfordrende dette er for helsearbeideren. Helsearbeidere ønsker så langt som mulig å gi bedrende behandling, veilederen beskriver da de ulike etiske aspekter og betenkeligheter ved å overbehandle. Denne er ment til bruk for helsepersonell og å være tilgjengelig for disse, den bygger på allerede etablerte ordninger som klinisk etisk komite(KEK) og dagens rettsregler.Det er de ulike helsefagmiljøene som over tid har gitt utrykk for et ønske om denne veilederen. Hele veilederen kan lastes ned på www.helsedirektoratet.no