Ta i bruk hele laget!

I mars risikerte vi at helsevesenet ble overbelastet. Det ble satt i gang en jobb med å kartlegge personell og kompetanse og satt søkelys på hva merkantilt personell- helsesekretærer og sekretærer med helsefaglig kompetanse i sykehusene kan utføre av andre oppgaver. Dette er vinn vinn for arbeidstaker og arbeidsgiver, og ikke minst kvaliteten i tjenestene. Mer av dette, skriver Guro Fikseth, leder i yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Nordland

03.09.2020 av Trude Kvaran
Sist oppdatert: 10.09.2020

Guro Fikseth, leder i yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Nordland skriver i Rana.no

Vi har ikke råd å sløse med nyttig kompetanse

Da pandemien traff oss i mars var vi dårlig forberedt og måtte raskt snu oss for å kunne håndtere at norske sykehus og helsevesenet mest sannsynlig måtte ta imot en stor andel veldig syke pasienter. I den forbindelse ble det veldig klart at vi manglet personell, i stor grad på intensivavdelingene. Det ble dermed sykehusene(foretakene) sitt ansvar å ruste opp slik at man kunne ivareta pasientene dersom mange måtte ha intensivbehandling.

Jobben med å kartlegge personell og kompetansen ble satt i gang. Det ble satt søkelys på hva merkantilt personell- helsesekretærer og sekretærer med helsefaglig kompetanse i sykehusene kunne utføre av andre oppgaver. Dersom det skulle bli nødvendig å flytte for eksempel sykepleiere fra sengepost og poliklinikk til intensivavdeling, ble det gjort ei vurdering om helsesekretærer kunne settes inn for å ivareta oppgaver på disse postene. Svaret på dette var da og er fremdeles - Helt enkelt ja! Helsesekretæren kan for eksempel assistere legen under sårskift, fjerne sting, ta EKG, og ta imot pasientene og gjøre klart til undersøkelser. Flere helsesekretærer ble i starten av pandemien også opplært og satt inn i Covid-19 testing av ansatte. En oppgave denne yrkesgruppen fint kan utføre. Å sette inn helsesekretærer/sekretærer i testing av sykehusansatte i stedet for å bruke personal fra laboratoriet eller andre avdelinger er god oppgavedeling.

Pandemien tvang frem en ny måte å tenke på når det gjelder oppgavedelingen, særlig i sykehusene. Hva har vi av personell og hvilke oppgaver kan de utføre uten at dette går ut over pasientsikkerhet og kvalitet. Dette viser oss at vi også i normalsituasjonen bør kartlegge kompetansen vår mer, vi må vite hvilke oppgaver vi skal løse, og hvem som kan løse dem. Trenger vi å ansette flere sykepleiere eller har vi ansatte som kan frigjøre kapasiteten til sykepleieren, slik at denne faggruppen kan bruke mer tid på oppgaver som de er ekspert på. Sykepleierne må avlastes fra de oppgavene som kanskje lider under et høyt arbeidspress og lite tid, og dermed frigjøre for eksempel sykepleierne fra en del oppgaver som helsesekretæren/sekretæren har kompetanse til å kunne utføre.  

Vi kan dele på oppgavene på en bedre måte. Ikke bare fordi det er krise, men for at det er mer effektivt og ikke minst et viktig helsefremmende tiltak for å ivareta alle ansatte.

Nå må vi lære av denne situasjonen, ta med oss erfaringene og fortsette i det samme sporet. Vi må bruke den kompetansen som finnes og på denne måten hjelpe hverandre med å løse oppgavene. Helsesekretærene/sekretærene sitter med kompetanse som de har tilegnet seg gjennom utdanningen og jobberfaring som aldri blir tatt i bruk av arbeidsgiver. Vi har ikke råd å sløse med nyttig kompetanse. Flere yrkesgrupper vil få en større variasjon i arbeidsdagen gjennom ei god oppgavedeling. Dette vil føre til at vi er mer effektiv og gir et enda bedre tilbud enn vi gjør i dag.

https://ranano.no/vi-har-ikke-raad-aa-slose-med-nyttig-kompetanse