Psykolog Elisabeth Østrem mener at bare late sjefer kontrollmåler ansatte
Elisabeth Østrem er samarbeidspartner på Fagforbundets ledertreningsprogram. I følge Elisabeth finnes det to typer målinger av ansatte: – En som gjør at de jobber bedre og en som de mister motivasjonen av.
12.03.2020
av
Trude Kvaran
Sist oppdatert: 02.04.2020
Tidligere skrev Fagbladet om tillitsvalgte Lasse som har telefonvakt i Nav og hjelper folk som har spørsmål. Arbeidet han gjør, blir registrert i detalj. Blant annet hvor mange sekunder han tar pause:
– Dette er definitivt en måte jeg ikke hadde greid å jobbe på, sier Elisabeth Østrem som jobber ved AFF ved Norges Handelshøyskole. Der hjelper hun ledere i både offentlig og privat sektor med hvordan de kan få det beste ut av de ansatte.
Når jeg leser artikkelen om Lasse, er det tydelig for meg at personen som jobbet på Nav-kontoret har en indre motivasjon for å hjelpe mennesker. Det er en fantastisk kraft. Arbeidsgiver bør være klok og tenke over hvordan de innenfor rammene kan sørge for størst mulig autonomi for de ansatte. Slik får den indre motivasjonen være drivende, og ikke en ytre motivasjon som handler om at jeg er her bare for å få lønna mi.
Kvalitet og kvantitet
Østrem ved AFF vil også ha en debatt om hva en måler i organisasjoner som Nav:
– Her kan en tenkte at en kan oppnå et høyt antall samtaler. Men det er ikke sikkert kunden opplever kvaliteten på samtalen som god. Hvordan en definerer resultat blir da interessant å tenke over, sier hun og legger til:
– Dessverre er det ofte slik at en er så vanvittig opptatt av å telle, men man teller helt feil ting. Det er ikke viktig med mange samtaler. Det er viktig at de som ønsker det får hjelp. Det er i alle fall slik Lasse forstår det. Da føles det som at målene og resultatene er litt meningsløse. Det er ikke antallet eller tempoet som bør være viktig, men at den som ringer får hjelp med utfordringene.
Les hele artikkelen her: